Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
22 treff
Nynorskordboka
22
oppslagsord
arme
2
II
arma
verb
Vis bøying
Opphav
av
arm
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere maktlaus
;
veikje, trøytte (ut)
Døme
krafttaket arma han så han svimra
Faste uttrykk
arme ut
gjere fattig
arme ut folket
Artikkelside
armé
,
arme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
armeˊ
Opphav
gjennom
fransk
,
av
mellomalderlatin
armata
‘krigsstyrke’
;
samanheng
med
armere
Tyding og bruk
om
utanlandske
forhold
: samla
krigsmakt
på land;
jamfør
hær
(1)
;
til skilnad frå
marine
(1)
og
luftforsvar
Døme
Den raude armé
;
den franske armé
større hærstyrke under sams
kommando
(3)
med evne til å utføre sjølvstendige militære operasjonar
Døme
8. armé
i overført tyding: stor mengd,
hop
(1)
Døme
kontoret var utstyrt med ein liten armé av sekretærar
Artikkelside
arm
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
armr
;
i
tyding
3 frå
tysk
Tyding og bruk
ulykkeleg
;
stakkars
Døme
eg arme, syndige menneske!
veik
(
2
II)
,
kraftlaus
Døme
arm etter sjukdomen
fattig
Døme
arm som ei kyrkjerotte
Faste uttrykk
arme riddarar
loffskiver som er duppa i egg og mjølk før steiking
ikkje vite si arme råd
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
vite
,
vete
2
II
vita, veta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vita
Tyding og bruk
ha kjennskap til
;
ha greie på
Døme
eg visste ikkje at du kom
;
veit du korleis det gjekk?
det kan vere lygn, for alt eg veit
;
la nokon vite kva ein meiner
;
ikkje sei det til han du veit
;
så vidt du veit det!
dei visste ikkje om det
ha skjøn på
;
ha innsikt i
Døme
ikkje vite betre
;
du veit ikkje kva du snakkar om
;
er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg
;
dei veit å innrette seg
;
vi visste ikkje mykje om reglane
vere sikker på
Døme
du kan aldri vite
;
det er ikkje godt å vite kva ein skal tru
;
eg visste det ville gå slik
Faste uttrykk
det beste ein veit
det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
pizza er det beste eg veit
;
dansing er det beste han veit
det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
gudane veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til
ikkje vite av
ikkje godta eller ville ha med å gjere
eg vil ikkje vite av slurv
;
ho vil ikkje vite av han
ikkje vite av seg
vere ute av seg
;
ikkje vere fullt medviten
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
ikkje vite si arme råd
ikkje sjå nokon utveg
må vite
kan du vel skjøne
eg vart trøytt, må vite
vite korkje att eller fram
vere rådvill
;
vere forvirra
han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
utarma
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
arme
(
2
II)
Tyding og bruk
heilt maktlaus, utsliten, utmødd, utpint, utsvelta
Døme
folket, dyra, landet er utarma
;
utarma jord
lutfattig
;
bankerott
(
2
II)
Artikkelside
suge
2
II
suga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
súga
;
samanheng
med
supe
(
2
II)
Tyding og bruk
dra inn gjennom munnen
eller
nasen
Døme
suge på pipa
;
suge inn lukta av vår
;
mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
slikke, smatte
Døme
suge på eit drops
dra til seg
Døme
pumpa syg ikkje som ho skal
;
sagflis syg opp fukt
;
støvsugaren saug godt
;
suge til seg kunnskap
verkje
(1)
,
rive
(
3
III
, 4)
Døme
kjenne svolten suge i seg
vere lite tilfredsstillande
;
vekkje ubehag
Døme
å gå på skule syg
Faste uttrykk
ikkje suge av eige bryst
ikkje finne på av seg sjølv
suge på karamellen
nyte suksessen
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
suge på labben
ha trong økonomi
;
måtte spare
suge ut
gjere fattig
;
arme ut
suge ut folket
Artikkelside
råd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
råd
(
3
III)
Tyding og bruk
økonomisk evne
;
utkome
(1)
;
forråd
,
forsyning
Døme
ho tener mykje og har god råd
;
dei har alltid hatt dårleg råd
;
eg har ikkje råd til å reise nokon stad
;
vi tok oss råd til å bu på eit dyrt hotell
;
firmaet må ha god råd på flinke folk når dei kan seie henne opp
utveg
(1)
,
hjelp
(1)
Døme
det blir nok ei råd
;
det var ikkje anna råd enn å vente
moglegheit
Døme
det er ikkje råd å sleppe unna
;
eg kjem så snart råd er
(lege)middel
;
botemiddel
Døme
ei god råd mot forkjøling
;
prøve mange råder
som etterledd i ord som
boteråd
hjelperåd
rettleiing
Døme
gje ei god råd
Faste uttrykk
ikkje vite si arme råd
ikkje sjå nokon utveg
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
Artikkelside
pine
3
III
pina
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
plage, mishandle, torturere
Døme
pine dyr
;
angeren piner meg
presse, tvinge
Døme
pine maten i seg
Faste uttrykk
pine ut
arme ut (jorda)
Artikkelside
eg
2
II
pronomen
Vis bøying
Opphav
norrønt
ek
,
akkusativ
mik
Tyding og bruk
1.
person
eintal
, brukt av talaren
eller
skrivaren om seg sjølv;
jamfør
min
(
1
I)
Døme
eg tek med meg boka mi
;
det er berre eg
;
du er større enn eg (el. meg)
;
du er meg ein luring
;
trøyste meg!
arme meg!
Artikkelside
suge ut
Tyding og bruk
gjere fattig
;
arme ut
;
Sjå:
suge
Døme
suge ut folket
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100