Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1425 treff
Nynorskordboka
1425
oppslagsord
anne
anna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
anna
;
av
ann
Tyding og bruk
vere annsam
;
skunde, drive (på)
Døme
no får vi anne på
Artikkelside
anna
1
I
subjunksjon
Opphav
av
annan
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår
;
utan at
;
at ikkje
Døme
ingenting er løynt anna det kjem fram ein gong
Artikkelside
anna
2
II
adverb
Opphav
av
annan
Tyding og bruk
så nær som
;
utan
(
2
II
, 4)
Døme
der var ingen anna dei nærmaste slektningane
tvert imot
Døme
dei ville ikkje ha hjelp, anna greie seg sjølve
Artikkelside
annan
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
annarr
,
akkusativ
annan
Tyding og bruk
ein til, enda ein, fleire av same slaget
Døme
ein
annan
gong
;
eg og ein
annan
syklist
;
både kaffi og kaker og anna godt
den eine av fleire
Døme
den eine etter den andre
;
frå ein stasjon til ein
annan
i same gruppe, men ikkje ein sjølv
;
medmenneske
Døme
ikkje vere som anna folk
;
stå som ein annan tosk
;
kjenne seg som eit anna menneske
;
skade på både seg sjølv og andre
ikkje den same
;
ulik
Døme
ein annan kveld
;
ei anna helg
;
dei venta til ein annan dag
;
på andre sida av vegen
;
dette vart andre greier
;
vente seg noko anna
;
det er ei anna sak
Faste uttrykk
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
anna enn
så nær som
anna med di
kor det no er; dessutan
av ei anna verd
utanom det vanlege
ha ei stemmeprakt av ei anna verd
blant anna
(òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe
;
mellom anna
;
forkorta
bl.a.
blant anna kan skulen ha misforstått regelen
;
her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
frå tid til anna
av og til
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
og anna
(òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe
;
forkorta
o.a.
ord for anna
ordrett
Artikkelside
type
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
typos
‘slag, preg (på mynt)’, av
typtein
‘slå’
Tyding og bruk
kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar
;
(typisk) representant for ein slik kategori
;
slag
(
2
II)
, art, variant
Døme
ein ny type syklar
;
alle typar av ost
;
ski av gammal type
;
den typen folk liker eg ikkje
som etterledd i ord som
blodtype
kulturtype
leiartype
setningstype
person som er ein typisk representant for ei gruppe
Døme
han er typen på ein vellykka forretningsmann
;
ho er ikkje min type
særmerkt og forenkla
person
(2)
i litteratur, film
eller liknande
Døme
eventyra har gjerne typar
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
(med påfallande trekk)
Døme
han er ein underleg type
;
han er litt av ein type
;
nokre skumle typar
mannleg kjærast
Døme
få seg type
;
kva heiter typen hennar?
i typografi: støypt
eller
utskoren bokstav
eller
anna teikn til å prente av på papir
eller liknande
;
trykt skriftteikn
Døme
skifte typar i skrivemaskinen
;
skrift i feite typar
Artikkelside
eld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eldr
Tyding og bruk
flamme
(
1
I
, 1)
frå noko som brenn ved høg temperatur
;
loge
(
2
II)
,
fyr
(
2
II
, 1)
Døme
setje eld på huset
;
sprute eld
haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn
;
bål
Døme
gjere opp eld
;
sitje rundt elden
avfyring av
skytevåpen
;
skyting
Døme
opne eld
sterk glans, glød
Døme
ha eld i auga
som etterledd i ord som
moreld
lidenskap
,
kraft
(
1
I)
,
begeistring
Døme
kjærleikens eld
Faste uttrykk
bli herre over elden
få kontroll over brann
brannmannskapa er no herre over elden
frå oska til elden
frå vondt til verre
det var som å gå frå oska til elden
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
i elden
i kamp
;
midt i striden
soldatane måtte i elden
(stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
bandet skal snart i elden
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
kome under dobbel eld
bli skoten på eller overfallen frå to kantar
i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
opne eld
begynne å skyte
puste til elden
prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
Artikkelside
ifylling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
i
(
2
II)
og
fylle
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
fylle
(
2
II
, 1)
i
noko som er fylt i noko (anna)
Artikkelside
busetjar
,
busettar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som slår seg ned på ubygd land
;
nybyggjar
(1)
Døme
dei første busetjarane kom til Island på 800-talet
person som slår seg ned ein stad som hovudsakleg eller opphavleg er folkesett av ei anna folkegruppe
;
nybyggjar
(2)
Døme
dei israelske busetjarane på Veistbreidda
;
urbefolkninga vart fordrivne av europeiske busetjarar
Artikkelside
nybyggjar
,
nybyggar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som ryddar og byggjar eit gårdsbruk eller annan bustad på ei ubygd tomt
;
bureisar
,
pioner
(1)
Døme
dei første nybyggjarane kom til dalen på 1600-talet
nybyggjar
(1)
som buset seg ein stad som hovudsakleg eller opphavleg er folkesett av ei anna folkegruppe
Døme
norske
nybyggjarar
i Amerika
;
nybyggjarane fortrengde urbefolkninga
Artikkelside
førerom
,
forrom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fyrirrúm
;
av
for-
(
1
I)
Tyding og bruk
fremste lasterom i eit skip
rom føre eit anna rom
;
forstove
;
hall
(
2
II)
Døme
skiljevegg mellom førerom og hovudrom
Artikkelside
1
2
3
…
143
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
143
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100