Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

slagvol

substantiv hankjønn

Opphav

av vol

Tyding og bruk

  1. stuttaste og kraftigaste stokk av dei to stokkane på ein tust, til skilnad frå handvol
    Døme
    • slagvolen slår kornet

vola

adjektiv

Opphav

kanskje samanheng med vol

Tyding og bruk

utanom det vanlege, framifrå, grepa, storveges;
Døme
  • ein vola kar;
  • eit vola vêrofseleg

volve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫlva, av vol; eigenleg ‘ei som ber (trylle)stav’

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: kvinne som kan gjere trolldom og spå om framtida

vole

vola

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av vol

Tyding og bruk

slå med vol, banke, dengje

skaut

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skaut, samanheng med skyte; eigenleg ‘noko som skyt fram’

Tyding og bruk

  1. hjørne på segl saman med tauet som høyrer til
    Døme
    • sitje med skaut og vol
  2. tørkle brukt som hovudplagg av kvinner
  3. hos dyr, særleg storfe: teikning øvst i panna og på issen

vrivol, vridvol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riðvǫlr ‘liten kjepp til å vri eller knyte med’; av vol

Tyding og bruk

  1. liten stokk, kjepp til å vri noko (rundt) med, til dømes skruen i ei presse
  2. rangvist, vride menneske

torvvol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt torfvǫlr

Tyding og bruk

vol (1), planke, stokk langs takufsa som held torva på plass så ho ikkje sig av taket;

innvol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt innyfli ‘innvolar’, vol ‘muskel’

Tyding og bruk

organ innvortes i bryst- og bukhola
Døme
  • ta ut innvolane på dyret;
  • svolten peip i innvolane