Nynorskordboka
volve
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei volve | volva | volver | volvene |
Opphav
norrønt vǫlva, av vol; eigenleg ‘ei som ber (trylle)stav’Tyding og bruk
i norrøn mytologi: kvinne som kan gjere trolldom og spå om framtida