Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vri 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

  1. vridd stilling;
    Døme
    • ei fjøl med vri
  2. endra (og meir tiltalande) form
    Døme
    • ein salsframstøyt med ein ny vri;
    • gamle mattradisjonar med ein moderne vri

Faste uttrykk

  • gjere ein vri
    finne ein lur måte å løyse ei (vanskeleg) oppgåve på

vidje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt viðja, av við ‘vridd band’; samanheng med vier

Tyding og bruk

  1. mjuk og seig kvist eller rotrenning brukt til fletting og surring

skeive

skeiva

verb

Tyding og bruk

  1. gå skeivt;
    Døme
    • skeive av stad
  2. halde skeivt
    Døme
    • skeive med hovudet
  3. gjere skakk, skeiv eller vridd
    Døme
    • skeive skoa

krungle 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med krank (2

Tyding og bruk

krokete, vridd tre

forvridd

adjektiv

Tyding og bruk

som har vorte vridd (2;
skeiv (2), rengd
Døme
  • ein utrangert og forvridd jernkonstruksjon;
  • andletet er forvridd, med ein evig geip i munnvika;
  • mange forvridde førestellingar

runnen

adjektiv

Opphav

av renne (3

Tyding og bruk

om ved: vridd, flammete

reist 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reistr, eigenleg ‘noko vridd’

Tyding og bruk

  1. vidje, kjetting kring sledemei til bremse