Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
51 treff
Nynorskordboka
51
oppslagsord
nurk
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
småvaksen og tett skapning
;
lite barn
;
nurk
(
2
II)
Døme
det vesle nurket
Artikkelside
stefar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ste-
Tyding og bruk
mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men som er gift eller sambuar med ein av foreldra til barnet
;
jamfør
stebarn
og
stemor
Døme
den vesle guten bur i lag med veslesyster, mor og stefar
;
eg kjem greitt overeins med stefaren min
;
bli adoptert av stefaren sin
Artikkelside
vindhol
,
vindhòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol
(
2
II
, 1)
til å sleppe luft igjennom
;
lufthol
(1)
Døme
lage vindhol i det store banneret
stad der det blæs mykje
Døme
den vesle odden er eit vindhol
grop eller søkk med ufarbar is eller snø
Døme
ulykka hende då snøskuteren køyrde inn i eit vindhol
sjøstykke med svært lite vind
Døme
seglbåten vart ståande fast i eit vindhol
Artikkelside
ete
2
II
eta
verb
kløyvd infinitiv:
eta
Vis bøying
Opphav
norrønt
eta
Tyding og bruk
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
setje til livs
,
fortære
(1)
Døme
ete og drikke
;
ete med kniv og gaffel
;
dei sat og åt
;
dei et brød til frukost
;
han åt på eit eple
kunne
eller
ville ha noko som mat
;
tole
(
2
II
, 3)
,
like
(
5
V)
Døme
eg et ikkje fisk
;
ho et kjøt
;
han et berre glutenfri mat
i
overført tyding
: bruke opp
;
ta
Døme
utgiftene et fortenesta
;
dei nye rutinane åt mykje tid
i
overført tyding
:
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Døme
det et meg at eg tapte
Faste uttrykk
ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
ete av lasset
ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
ete for to
vere gravid
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
ete i seg
akseptere utan å
ta til motmæle
ete i seg nederlaga
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
ete kirsebær med dei store
innlate seg med sine overmenn
ete nokon ut av huset
ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
ete om seg
spreie seg
;
vekse i omfang
;
utvide seg
katastrofen et om seg
;
prosjektet åt om seg
ete opp
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller liknande
)
han åt opp maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
dei auka prisane et opp heile lønsauken
;
laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
gjere sterkt inntrykk
;
øydeleggje
;
plage
(
2
II)
,
ergre
det dårlege samvitet et meg opp
;
sorga åt ho opp
ete seg
trengje seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet
;
elden åt seg oppover terrenget
;
frosten et seg nedover i jorda
ete seg innpå
ta igjen eit forsprang
eller
ei leiing
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
byggjefeltet et seg innpå skogen
ete seg opp
leggje på seg
grisane et seg opp til slaktevekt
ete som ein fugl
ete lite
;
vere
småeten
ete som ein gris
ete på ein grådig måte
;
ete utan
bordskikk
ete som ein hest
ete mykje
ete ute
ete på restaurant
eller liknande
vi et ute kvar helg
vere til å ete opp
vere svært tiltalande
eller
tiltrekkjande
den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside
gryn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grjón
;
samanheng
med
grjot
og
grus
(
1
I)
,
opphavleg
‘noko knust’
Tyding og bruk
(grovknust
eller
pressa) korn utan skal
Døme
koke graut av gryn
som etterledd i ord som
byggryn
havregryn
semulegryn
kornliknande partikkel
liten bit
;
grann
(
1
I)
Døme
kvart eit gryn
;
ikkje eit gryn
lite barn
Døme
dette vesle grynet
pengar
Døme
ha mykje gryn
;
bruke opp gryna
Artikkelside
vere til å ete opp
Tyding og bruk
vere svært tiltalande
eller
tiltrekkjande
;
Sjå:
ete
Døme
den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside
redde stumpane
Tyding og bruk
redde det vesle som enno kan reddast
;
Sjå:
stump
Døme
leiinga i firmaet forsøkte å redde stumpane førre kvartal
Artikkelside
stump
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stumpr
,
frå
lågtysk
;
jamfør
stomp
Tyding og bruk
stykke av noko
;
bit
(
2
II
, 2)
,
stubb
Døme
ein kort stump av vegen
som etterledd i ord som
hyssingstump
sigarettstump
vegstump
undre
merssegl
rumpe
(1)
Døme
få ris på stumpen
(sur)brød
;
stomp
Døme
ete stump med sirup på
Faste uttrykk
gå på stumpane
røyne hardt på
i stumpar og stykke
i veldig små bitar
;
i fillebitar
rive arka i stumpar og stykke
redde stumpane
redde det vesle som enno kan reddast
leiinga i firmaet forsøkte å redde stumpane førre kvartal
Artikkelside
styggen
substantiv
hankjønn
Tyding og bruk
Djevelen
,
Satan
;
Styggemannen
Døme
han køyrde som om han hadde Styggen sjølv i hælane
vondskapsfull eller hardhjarta person
Døme
han vart peika ut som den store styggen
lite vakker person
;
person med lite tiltalande utsjånad
Døme
folk ropte styggen etter han
brukt om dyr som blir oppfatta som trugande, farlege eller skadelege
Døme
myggen, den vesle styggen
;
dei høyrde styggen ule i fjella
Faste uttrykk
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane,
til dømes
depresjon eller rus, som plagar ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
Artikkelside
toppen av isfjellet
Tyding og bruk
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
;
Sjå:
isfjell
,
topp
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100