Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
49 treff
Nynorskordboka
49
oppslagsord
tur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
(
bon
)
tour
‘(god) vending’
Tyding og bruk
hell
,
flaks
(
1
I)
;
kjangs
Døme
det skiftar med tur og utur
;
dei hadde tur som vann
;
ha tur i spel
;
ha tur hos jentene
Artikkelside
tur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
gresk
tornos
‘sirkel’
Tyding og bruk
plass i rekkjefølgje
Døme
no er det min tur
;
turen er komen til deg
;
passe turen sin
;
alt går etter tur
;
vente på tur
kortare eller lengre reise, ferd eller utflukt
Døme
gå ein tur
;
sykle seg ein tur
;
ta seg ein tur og sjå på forholda
;
gjere seg ein tur
;
gå turar i fjellet
;
reise ein tur
;
gå på tur
som etterledd i ord som
bytur
fisketur
helgetur
skitur
kvar av fleire omgangar i eit forløp
;
vending, gong
Døme
gå fleire turar for å hente varene
;
enda ein tur
avgrensa del av dans
Døme
lære alle turane i reinlendar
brukt som etterledd i namn på dansar
firetur
sekstur
Faste uttrykk
i sin tur
på eit visst seinare steg
lønsauken vil i sin tur skape større prispress
i tur og orden
i rekkjefølgje
;
etter kvarandre
innslaga kom i tur og orden
tur-retur/tur og retur
fram og tilbake
kjøpe billett tur-retur
;
tur-retur Berlin
;
billettar tur og retur Bergen
vere på tur
skulle til å
;
vere i ferd med
Artikkelside
nemne
2
II
nemna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nefna
;
av
namn
Tyding og bruk
seie (namnet på)
;
rekne opp
Døme
nemne nokon ved namn
;
eg vil ikkje nemne namn
;
han nemnde ikkje eit ord om det
;
forfattaren nemner mange døme på omsorgssvikt
;
kan du nemne dei rekneartene du kjenner til?
snakke om
;
kome inn på
;
omtale
(
2
II
, 2)
;
fortelje
Døme
eg skal nemne saka for henne
;
problemet er ikkje nemnt i boka
;
som nemnt ovanfor er dette eit viktig argument
Faste uttrykk
ingen nemnd, ingen gløymd
vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
nemne opp
peike ut
til dømes
eit utval eller ei verje
nemne på
ymte om
nemne ut
gje verv eller orden
;
peike ut
;
utnemne
(
2
II)
statsministeren skal nemne ut ein ny statsråd
Artikkelside
vending
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
vende
(
3
III
, 2)
;
snuing
(1)
Døme
gjere ei vending mot veggen
;
finte ut nokon med ei kjapp vending
vende
(
1
I)
,
runde
(
1
I
, 2)
Døme
gå fleire vendingar etter vatn
;
ta lasset i to vendingar
endra retning eller utvikling
;
endring
,
vend
(2)
Døme
saka tok ei ny vending
;
det hende ei dramatisk vending i kampen
måte å seie noko på
Døme
kunne mange gamle ord og vendingar
;
uttale seg i positive vendingar
sak, oppgåve, gjeremål
Døme
det blir mi vending
Faste uttrykk
ei ståande vending
eit
fast uttrykk
i vendinga
i tankegangen eller måten å gjere noko på
vere snøgg i vendinga
;
i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga
Artikkelside
vende
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vende
(
3
III)
Tyding og bruk
gonge eller tur fram og tilbake
;
vending
(2)
,
runde
(
1
I
, 2)
Døme
gjere ei vende til byen
;
bere lasset i tre vender
;
få med alt i ei vende
Artikkelside
i vendinga
Tyding og bruk
i tankegangen eller måten å gjere noko på
;
Sjå:
vending
Døme
vere snøgg i vendinga
;
i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga
Artikkelside
ei ståande vending
Tyding og bruk
eit
fast uttrykk
;
Sjå:
vending
Artikkelside
vend
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vende
(
3
III)
Tyding og bruk
vende
(
1
I)
,
vending
(2)
Døme
bere alt utstyret i ei vend
snunad
,
omskifte
Døme
ei vend i krigen
(melodi til ei) verselinje
Døme
eg kan berre første venda
skrålinje eller rettside på vove tøy
Artikkelside
snunad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
snúnaðr
‘vinning’
;
av
snu
(
2
II)
Tyding og bruk
rørsle som endrar retninga
;
annsemd
;
røre
endring av oppfatning
;
omskifte, vending
Døme
det vart ein snunad i synet på dialektane
Artikkelside
snuing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
snu
(
2
II
, 2)
;
vending
Døme
byggje eit spor for parkering og snuing av tog
rørsle
(1)
Døme
ho er snar i snuinga og lett på foten
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100