Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
veit
2
II
,
veiter
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
veitt
Tyding og bruk
sauelus, kulus
Artikkelside
veite
2
II
veita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
veita
Tyding og bruk
leie vatn i
grøft
eller renne
;
lage
veit
(
1
I
, 1)
;
grøfte
Døme
veite vekk vatn
;
veite vatnet frå vegen
Faste uttrykk
veite ut
gjere jorda tørrare med grøfting
Artikkelside
veit
1
I
,
veite
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veit, veita
;
av
veite
(
2
II)
Tyding og bruk
renne
(
1
I
, 1)
graven i bakken for å leie vatn bort frå
til dømes
ein åker eller ein veg
;
grøft
Døme
grave ei
veit
langs vegen for å leie unna vatnet
smal gate i by
;
smal gang mellom hus
;
smau
Døme
veitene i Trondheim
Artikkelside