Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
23 treff
Nynorskordboka
23
oppslagsord
utladd
,
utlada
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tømd for elektrisitet
Døme
eit utladd batteri
i
overført tyding
: tappa for energi og krefter
Døme
hen var totalt utladd etter løpet
;
mentalt utladd
Artikkelside
total
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
totus
‘heil’
Tyding og bruk
som ikkje manglar noko
;
fullstendig
(1)
;
heil
(
1
I
, 3)
,
uttømmande
,
komplett
(1)
Døme
ein total mangel på kontroll
;
her herskar det totale kaoset
;
sjekk den totale summen på kassalappen
Faste uttrykk
total impuls
i raketteknikk: skyvekrafta til ein rakettmotor multiplisert med operasjonstida
total krig
krig der all økonomisk og samfunnsmessig verksemd er underordna krigføringa
totalt sett
sett under eitt
Artikkelside
totalhavari
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
havari
(1)
der heile fartøyet går tapt
;
totalforlis
(1)
i
overført tyding
: det å mislykkast totalt
;
havari
(3)
Døme
totalhavari for planane
Artikkelside
totalforlis
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forlis
der heile fartøyet går tapt
i
overført tyding
: det å mislykkast totalt
Døme
politikken hans enda med totalforlis
Artikkelside
sprekke
2
II
sprekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
sprakk
, fortid av
springa
Tyding og bruk
få
sprekkar
;
breste, rivne
Døme
glaset sprakk
;
skia har sprokke
brukt som adjektiv:
ei sprokken leppe
;
sprokne røyr
;
ei sprokken røyst
i
overført tyding
: overskride ei grense
Døme
røysta sprakk
;
sprekke av sinne
bli splitta
Døme
etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
skilje seg, breste
Døme
mjølka sprakk
tilstå under press
Døme
han sprakk under forhøyret
brått gå tom for krefter eller mislykkast
Døme
skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren
;
ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
Faste uttrykk
sprekke nullen
få det første målet i lagspel
30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside
i sinn og skinn
Tyding og bruk
tvers igjennom
;
fullstendig, totalt
;
Sjå:
skinn
Artikkelside
skipbrot
,
skipbrott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipbrot
Tyding og bruk
det at eit skip søkk eller blir øydelagd
;
forlis
Døme
lide skipbrot
;
dei leid skipbrot like utanfor England
;
under krigen var han med i fleire skipbrot
i
overført tyding
: det at noko eller nokon mislukkast
Døme
fabrikken går mot eit skipbrot
;
politikken leid totalt skipsbrot
Artikkelside
skinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skinn
Tyding og bruk
ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(1)
Døme
flåtten har bite seg fast i skinnet
;
sauen vart klypt ned til skinnet
;
steikje fisken med skinnet på
som etterledd i ord som
fiskeskinn
minkskinn
reveskinn
saueskinn
flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(2)
,
pels
(1)
,
lêr
Døme
hanskar av ekte skinn
;
han var kledd i skinn frå topp til tå
;
bøker bundne i skinn
hinne, skal eller hud på bær, frukt
og liknande
;
hinne
og liknande
på mat
Døme
flå skinnet av ein kokt tomat
;
han fjerna skinnet frå pølsa
gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
Døme
han er eit seigt skinn
;
det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag
;
stakkars skinnet, bur heilt åleine
Faste uttrykk
berre skinn og bein
veldig tynn
;
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
gå ut av sitt gode skinn
miste sjølvtøyminga
;
bli veldig sint
halde seg i skinnet
kontrollere kjenslene sine
;
styre seg, beherske seg
i sinn og skinn
tvers igjennom
;
fullstendig, totalt
ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
redde skinnet
berge seg
ribbe/flå til skinnet
ta alt frå nokon
;
røve, plyndre
ho vart ribba til skinnet av eksen
;
turistane blir flådd til skinnet
som eit piska skinn
på ein travel eller heseblesande måte
springe som eit piska skinn
;
ho stressa rundt som eit piska skinn
våge skinnet
gjere noko som er risikabelt
;
tore å ta ein risiko
våt til skinnet
våt heilt gjennom kleda
;
gjennomvåt
Artikkelside
humor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
engelsk
;
frå
latin
humor
‘væske’
Tyding og bruk
hang til å oppfatte (og uttrykkje) det morosame i ein situasjon
;
sans for det komiske
Døme
vere totalt utan humor
;
ho har ein lun humor
ytring, framstilling
eller liknande
merkt av humoristisk sans
;
komiske drag
Døme
skjøne humoren i stykket
;
boka er full av grotesk humor
Faste uttrykk
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100