Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
23 treff
Nynorskordboka
23
oppslagsord
søgje
søgja
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gammalengelsk
swegan
‘ljome’
Tyding og bruk
om vind og sjø:
suse
(1)
,
tyte
(
2
II
, 1)
høyrast som ei mumling
eller
utydeleg snakk av mange
snakke (høgmælt og lenge)
Artikkelside
syngje
,
synge
syngja, synga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
syngja, syngva
Tyding og bruk
lage tonar med røysta, særleg slik at dei blir til ein melodi med ord
Døme
syngje
ein song
;
dei
syng
i eit kor
;
alle song med
;
dei syng falskt
;
ho har gått og sunge i mange år
;
eg går og
syng
på ei lita vise
;
vi skal
syngje
jula inn
lage lydar som minner om song
Døme
fuglane song
;
grashoppene song i enga
;
eg synest nordlendingane syng slik når dei snakkar
klinge
(
2
II
, 1)
,
ljome
;
smelle
(
3
III
, 1)
Døme
det song i stålet når hamaren trefte
suse
(1)
,
klukke
(3)
Døme
bekken song i sommarkvelden
;
det suste og song for øyra
dikte
(1)
Døme
diktaren syng om naturen
Faste uttrykk
syngje føre
leie songen
syngje på siste verset
gå mot slutten
syngje ut
seie det ein verkeleg meiner
så det syng
så kraftig at gjev lyd
han slo i bordet så det song
;
laget taper så det syng
Artikkelside
syde
syda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjóða
Tyding og bruk
vere i ein kokande tilstand
;
vere ved å koke
;
bruse
(1)
,
frode
(
2
II)
Døme
la blandinga syde i 15 minutt
;
det var så varmt at det saud
brukt som adjektiv:
ein sydande kjel
bruse sterkt
;
frode
(
2
II)
,
skumme
(1)
Døme
sjøen saud om båten
brukt som adjektiv
ein sydande foss
i overført tyding: vere full av liv og aktivitet
Døme
bygda syd av liv om sommaren
gje frå seg ein susande
eller
fresande lyd som når noko koker
;
suse
(1)
Døme
det syd for øyra
Artikkelside
zappe
zappa
verb
Vis bøying
Uttale
sa`pe
eller
sæ`pe
Opphav
frå
engelsk
‘fare, suse’, brukt mellom anna for å gje att lyden av skot
og liknande
Tyding og bruk
stadig skifte tv-kanal med fjernkontroll
Døme
sitje i godstolen og zappe frå kanal til kanal
Artikkelside
søye
3
III
søya
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
syde
Tyding og bruk
varme opp seint
bløyte eller gjere mjuk med rå, fuktig varme
Døme
søye ei vidje
;
klesvasken låg og søydde i vaskemaskinen
bruse
(1)
,
suse
(1)
vere slakk, lat eller likesæl
Artikkelside
fare
2
II
fara
verb
kløyvd infinitiv:
fara
Vis bøying
Opphav
norrønt
fara
Tyding og bruk
flytte seg
;
reise, dra
;
jamfør
farande
(1)
Døme
fare på fiske
;
fare sin veg
;
fare til Oslo med tog
;
fare vidt
;
fare sjøvegen
;
fare vill
;
der fór han
;
har dei alt fare?
tider som er farne
sveipe over
Døme
fare over åkeren
;
fare gjennom boka
flytte seg fort
;
suse, fyke, renne
Døme
fare gjennom lufta
;
fare over ende
;
fare opp
;
fare på dør
;
fare laus på nokon
halde på, drive (med)
Døme
fare med sladder
;
det fer til å kvelde
;
fare stilt med noko
Faste uttrykk
fare fram
bere seg åt
;
te seg
fare sømeleg fram
fare ille
få ei lei medferd
dei fer ille på glattisen
fare ille med
behandle brutalt
livet har fare ille med han
fare saman
støkke
(
1
I
, 1)
eit lysglimt fekk han til å fare saman
fare vill
gå seg bort
synde
fare åt
oppføre seg, te seg
;
bere seg åt
han hadde fare gale åt
ikkje ha mykje å fare med
ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
ille faren
ille ute, dårleg stelt
den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
la fare
gje opp, droppe
la fare tankane om dette
Artikkelside
sose
sosa
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
suse
og
sause
Tyding og bruk
drive gjerandslaus
;
leve planlaust
;
rote
(
2
II
, 2)
,
tulle
(
3
III
, 3)
Døme
gå og sose
Artikkelside
sus
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
suse
Tyding og bruk
susande lyd
;
(veikt)
brus
(
2
II
, 1)
Døme
høyre susen frå elva
stemning
(
2
II
, 1)
Døme
det vart ikkje den heilt store susen over festen
Faste uttrykk
gjere susen
gjere at noko går bra
;
vere årsak til suksess
det gode samarbeidet gjer susen
historisk sus
dåm av noko opphøgd frå eldre tid eller noko som skjer no, som vil få plass i historia
det er eit historisk sus over samarbeidet som no tek form
sus av soge
dåm av noko opphøgd frå eldre tid
det er ein sus av soge over denne plassen
sus i serken
fart og liv
det blir fest og sus i serken
sus og dus
munter hyggje
;
turing, festing
leve i sus og dus
Artikkelside
koste
2
II
kosta
verb
Vis bøying
Opphav
av
kost
(
1
I)
Tyding og bruk
feie, reinse med kost
;
fjerne støv
stryke hår med kost, børste
;
strigle
(
2
II)
vimse, flakse, renne, suse omkring
Faste uttrykk
gå så det kostar
gå svært bra eller hende i stort tempo
det gjekk så det kosta
Artikkelside
hysje
2
II
,
hysse
hysja, hyssa
verb
kløyvd infinitiv:
hysja
Vis bøying
Opphav
lydord
;
samanheng
med
hose
(
2
II)
Tyding og bruk
be nokon vere stille eller bråke mindre
Døme
ho hysjar på meg
fare susande av stad, suse i veg
;
suse
(2)
,
sjoge
Døme
han køyrde så det var berre så det hysja
;
han hysja i veg
Faste uttrykk
hysje ned
få til å vere stillare
;
roe ned
læraren hysjar ned elevane
forsøke å skjule
;
dysse ned
sjølvmorda vart hysja ned
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100