Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
24 treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
usedeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som strir mot god skikk
;
sedlaus
,
usømeleg
,
utuktig
Døme
usedeleg
prat
;
ei bok med usedeleg innhald
Artikkelside
synd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
synd
Tyding og bruk
i religion: handling eller tanke som strir mot Guds vilje
Døme
dei fekk tilgjeving for syndene sine
;
Kristus døydde for syndene våre
;
eg må tilstå syndene mine
som etterledd i
arvesynd
dødssynd
handling som blir oppfatta som umoralsk eller ulovleg
;
misgjerd
Døme
eg har mange synder på samvitet
;
all bilkøyringa er ei synd mot miljøet
brukt som adjektiv: sørgjeleg, ille
Døme
nei, så synd!
det er synd at du ikkje kan kome
;
det var synd for han at firmaet gjekk konkurs
Faste uttrykk
døy i synda
sleppe utan straff
eg lèt deg ikkje døy i synda!
falle i synd
gjere noko umoralsk
;
synde
leve i synd
leve eit syndefullt liv
særleg om eldre forhold: bu og ha eit seksuelt forhold til ein person ein ikkje er gift med
synast synd på/i
ha medkjensle med
elevane synest synd på læraren
;
eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
synd og skam
for ille
;
uakseptabelt
det ville vore synd og skam om dei ikkje fekk byggjeløyve
synd å seie
ikkje mogleg å påstå
det er synd å seie at det er vakkert
dessverre er det slik
det er synd å seie, men det går ganske dårleg
vere synd på/i
vere grunn til å ha medkjensle med
;
vere leitt for
det er synd på pasientane
;
det var ikkje synd i politikarane
Artikkelside
vill
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
villr
Tyding og bruk
som veks eller lever i fri naturtilstand
;
udyrka
,
utamd
Døme
ville planter og dyr
;
temje ein vill hest
;
ville hundar
brukt som adverb:
denne planta veks ikkje vilt
;
det finst plassar der kattar lever vilt
aud
,
ulendt
Døme
på ville fjellet
;
ville og forrivne fjell
;
eit vilt landskap
som ikkje kan orientere seg
;
forvilla
(1)
Døme
gå seg vill
som etterledd i ord som
døgnvill
rådvill
som manglar kontroll eller hemningar
;
styrlaus
,
kaotisk
,
oppjaga
(2)
Døme
ein vill dans
;
kampen vart villare og villare
;
vere på vill flukt
;
vill av raseri
;
vere vill etter tobakk
;
føre eit vilt liv
;
dei ulike meldingane skapte vill forvirring
brukt som adverb:
slå vilt om seg
som strir mot sunn fornuft
;
planlaus
,
sprø
(3)
,
sanselaus
(2)
Døme
det var heilt vilt
;
er du heilt vill?
ein vill plan
;
vere vill og galen
;
høyre eit vilt rykte
brukt som forsterkande adverb
Døme
få besøk av vilt framande
;
vere vilt glad
;
ei vilt jublande folkemengd
Faste uttrykk
i sin villaste fantasi
innanfor det ein kan førestille seg
;
med all si førestillingsevne
eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
på ville vegar
på ein stad der ein ikkje skal vere
;
på avvegar
gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar
;
treffe på ein grevling på ville vegar
på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar
;
eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet
Artikkelside
sosial
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
socius
‘forbundsfelle, kamerat’
Tyding og bruk
som er skikka til å leve i lag med andre
Døme
vere ein sosial natur
om dyr, særl insekt: som lever i
samfunn
(4)
;
motsett
solitær
(
2
II
, 2)
Døme
sosiale insekt
som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
Døme
dei ymse sosiale klassene i samfunnet
;
dei sosiale ulikskapane må vekk
;
landet strir med umåteleg store sosiale vanskar
Faste uttrykk
sosial bustadbygging
særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
sosial dumping
situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
bruk av sosial dumping
;
sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
sosiale utgifter
utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
sosialt arbeid
arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
sosialt medium
teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film
osv.
dele ei historie i eit sosialt medium
;
vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside
stri
3
III
,
stride
strida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stríða
;
jamfør
strid
(
1
I)
Tyding og bruk
ha særs mykje å gjere
;
slite
(
2
II
, 4)
,
kave
(
3
III
, 2)
Døme
ha mykje å
stri
med
;
dei strei og sleit alle sine dagar
;
stri
seg fram mot uvêret
;
stri
seg gjennom noko
kjempe for å overvinne vanskar eller vonde kjensler
Døme
stri
mot overmakta
;
ho
strei
med gråten
kjempe i krig
;
jamfør
stridande
Døme
dei har stride for fedrelandet
krangle
(1)
,
trette
(
2
II)
;
jamfør
stridast
Døme
dei strei om småting
ikkje vere i samhøve med
Døme
det strir mot lova
;
dette strei mot vanleg folkeskikk
Faste uttrykk
stri imot
kjempe imot (nokon)
prøve å stå imot (noko)
Artikkelside
vranglære
,
ranglære
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lære
(
1
I
, 3)
som strir mot ei offisiell religiøs truslære
synsmåte som bryt med hevdvunne meiningar
Artikkelside
ureglementert
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som strir mot gjeldande reglar
Døme
ureglementert antrekk
brukt som
adverb
:
køyre ureglementert
Artikkelside
utuktig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som strir mot vanleg kjønnsmoral
;
sedlaus
,
usømeleg
Døme
utuktig omgang med mindreårige
Artikkelside
utukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
kjønnsleg omgang
eller
handling som strir mot gjeldande lov
eller
moral
;
sedskapsbrot
,
usømd
Døme
drive utukt
;
utukt mot mindreårige
Artikkelside
kjetteri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
kjettar
Tyding og bruk
lære som strir mot ei offisiell religiøs truslære
;
vranglære
,
heresi
,
kjettarskap
i
overført tyding
: synsmåte som bryt med hevdvunne meiningar og skaper harme og fordøming
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100