Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
segne
2
II
segna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
signa
, av
siga
‘sige’
Tyding og bruk
sige saman
;
falle
Døme
segne om av heteslag
;
golvet segna under vekta av bøkene
Artikkelside
signe
signa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
signa
,
frå
latin
;
same opphav som
signere
Tyding og bruk
gje lykke
eller
kraft
;
ynskje velsigning over
Døme
Gud signe deg!
signe maten
;
dei helser og signar arbeidet
i folketru: verne
eller
lækje med magiske teikn og formlar
Døme
ha ord på seg for både å kunne signe og setje vondt på folk
om katolske forhold: gjere krossmerket over
Døme
signe med vigslevatn
Artikkelside
fagna
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg
genitiv
av
fagnad
Tyding og bruk
lykkeleg
(2)
,
signa
Døme
fagna dagar
venleg
(1)
;
heiderleg
(1)
Døme
fagna folk
dugeleg
(2)
Døme
fagna måltid
;
fagna gjestebod
Artikkelside