Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
110 treff
Nynorskordboka
110
oppslagsord
retningslaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje prøver å få til noko særskilt
;
utan ein overordna plan
;
føremålslaus
Døme
filmen verkar no og da temmeleg retningslaus
;
ferien var full av retningslause dagar
brukt som adverb:
gå retningslaust rundt i byen
;
båten driv retningslaust rundt på havet
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkr
Tyding og bruk
som er utan lys
;
lite
eller
ikkje opplyst
;
motsett
lys
(
2
II
, 2)
Døme
mørke haustkveldar
;
det blir tidleg mørkt
;
det var stummande mørkt i kjellaren
;
eg må gå før det blir mørkt
;
midtvinters er dagen på sitt mørkaste
om farge: som nærmar seg svart
Døme
ho hadde mørkt hår og brune auge
;
eg vil ha bakgrunnen litt mørkare
;
dei fleste hadde mørke dressar i gravferda
;
det kjem mørke skyene inn frå vest
brukt som
adverb
:
han er mørk blond
;
vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
om lyd: som ligg lågt på toneskalaen
;
djup
(
2
II
, 3)
,
grov
(
3
III
, 4)
Døme
mørke og lyse tonar
;
han har ei mørk røyst
alvorleg
(2)
,
dyster
,
håplaus
(1)
;
trist
(2)
Døme
mørke utsikter
;
eit mørkt punkt i historia
;
forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida
;
vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
brukt som adverb:
det såg mørkt ut for henne
;
dei såg mørkt på framtida i bransjen
ukjend
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Døme
den mørke mellomalderen
Faste uttrykk
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside
spele
spela
verb
kløyvd infinitiv:
spela
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
spelen, spillen
Tyding og bruk
blenkje
,
funkle
,
glitre
(1)
Døme
sola spela i vassflata
vere med i eller drive med lagspel
eller liknande
Døme
spele fotball
;
dei spela mot eit utanlandsk lag
;
vi spelar dårleg i dag
;
spissen har tidlegare spela for erkerivalen
vere med i spel med kort, terningar eller liknande
Døme
spele sjakk
satse pengar
;
vedde
Døme
spele lotto
;
spele på travbana
få fram, lage musikk
Døme
dei spelar på trekkspel
;
foreldra spela plater i stua
;
spele ein sonate
utføre ei teaterrolle, filmrolle eller liknande
Døme
spele ei rolle dårleg
;
spele revy
;
teateret spelar no ‘Nokon kjem til å komme’ av Jon Fosse
opptre som
;
agere
(1)
Døme
spele idiot
om fugl: lage paringslyd
Døme
orrhanen spelar oppi åsen
Faste uttrykk
spele ballen over til
overlate neste trekk til
staten spelar ballen over til kommunane
spele ei rolle
ha noko å seie
;
påverke
det dårlege vêret kan ha spela ei rolle for dei dårlege avlingane
;
det spelar inga rolle
spele eit høgt spel
ta ein stor vågnad
spele fallitt
mislykkast
prosjektet har spela fallitt
spele for galleriet
opptre falskt og
hyklersk
for å gjere andre til lags
spele inn
lage opptak av (ein film, ei plate eller liknande)
filmen er spela inn i Noreg
gje inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller liknande)
filmen har spela inn store summar
verke inn
;
ha noko å seie
fleire faktorar vil spele inn
;
vêret spelar inn på inntrykket av turen
spele korta sine godt
utnytte dei sjansane ein får
spele med
vere delaktig i
;
ha verknad på
eg prøver å spele med i staden for å stride imot
spele med opne kort
ikkje løyne noko
spele nokon eit puss
lure eller narre nokon
spele nokon ut over sidelinja
setje nokon ut av spel
;
gjere nokon makteslaus
spele opp
byrje å spele musikk
spele opp til dans
spele på lag
samarbeide
spele på mange strenger
vere allsidig
spele på noko
utnytte noko
spele medvite på noko
spele ut
ha utspelet
spele ut mot
setje opp mot (kvarandre)
Artikkelside
tru
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
trúa
;
samanheng
med
tru
(
1
I)
og
tru
(
2
II)
Tyding og bruk
halde for sant eller sannsynleg
;
gå ut frå
Døme
eg trur han er svensk
;
eg er ikkje viss, men eg trur det er han
;
du skal vite, ikkje tru
;
alle trur eg er rik
;
dette er berre noko du trur
førestille seg
;
tenkje seg
;
meine
Døme
eg trur eg prøver
;
ingen skulle tru at ho er bestemor
;
dette hadde eg ikkje trudd om deg
;
han er vel ein 50 år, skulle eg tru
;
du kan tru ho vart sint
;
skal tru om han kjem?
tru godt om nokon
ha tiltru til
;
lite på
Døme
eg trur ikkje på det ho seier
;
eg trudde ikkje mine eigne auge
;
tru på det ein driv med
;
tru på fri konkurranse
;
trur du meg ikkje?
dei trudde han på hans ord
;
han er ein svikar, tru du meg!
ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
vere viss på at noko guddomleg finst
;
vere kristen
;
jamfør
truande
(
1
I
, 1)
Døme
tru på Gud
;
ha vanskeleg for å tru
vere overtydd om at noko overnaturleg finst
Døme
tru på ufoar
;
ungar som trur på julenissen
overlate med full tillit til nokon
;
fortru
(2)
;
jamfør
trudd
Døme
tru nokon til å passe huset
fortru
(3)
Døme
tru seg til nokon
brukt i
infinitiv
for å uttrykkje uvisse
Døme
tru om han kjem?
kjem han, tru?
Artikkelside
surrealisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
sur
‘over’ og
réalisme
Tyding og bruk
kunstretning som prøver å skildre det umedvitne sjelelivet
det å verke underleg og uforståeleg
Døme
reisa gav oss ei kjensle av surrealisme
Artikkelside
prøve
2
II
prøva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
prófa
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
probare
;
jamfør
prov
Tyding og bruk
granske noko,
til dømes
for å finne ut kva eigenskapar det har
;
undersøkje, kontrollere, teste
Døme
dei har prøvd ein ny bil
;
dei prøvde om materialet var sterkt nok
;
læraren prøvde elevane i grammatikk
;
ho vil prøve saka for retten
;
eg berre prøver buksa, så får vi sjå om ho passar
brukt som adjektiv:
han tok eit prøvande steg
øve inn
;
framføre på
prøve
(
1
I
, 3)
Døme
teateret prøver eit nytt stykke
gjere eit forsøk på
;
freiste
(1)
,
forsøkje
Døme
eg prøver å kome tidsnok
;
vi får prøve å finne ein utveg
(la nokon) møte motgang
eller liknande
Døme
ho har fått prøve litt av kvart
brukt som adjektiv:
han var ein hardt prøvd mann
Faste uttrykk
prøve krefter
finne ut kven som er sterkast
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
søkje lykka
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
prøve noko på
ta på seg noko for å sjå om det passar
han prøvde dressen på
prøve seg fram
gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
prøve seg på noko
gjere ein freistnad på noko
ho kan snart prøve seg på den store bakken
prøve seg på nokon
nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
prøve ut
teste
han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk
Artikkelside
status quo
substantiv
ubøyeleg
Uttale
staˊtus kvo
Opphav
av
latin
status quo
(
ante bellum
) ‘den tilstanden som (rådde føre krigen)'
Tyding og bruk
uendra stilling eller tilstand
Døme
der er framleis status quo
;
dei prøver etter beste evne å behalde status quo
Artikkelside
på vårparten
Tyding og bruk
om våren
;
Sjå:
vårpart
Døme
vi prøver å kome i mål på vårparten eingong
Artikkelside
vårpart
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form eintal : våren
Døme
det hende utpå vårparten
Faste uttrykk
på vårparten
om våren
vi prøver å kome i mål på vårparten eingong
Artikkelside
vikle ut
Tyding og bruk
ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
;
Sjå:
vikle
Døme
eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret
;
vikle krabbane ut av garnet
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100