Avansert søk

553 treff

Nynorskordboka 553 oppslagsord

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • hogge med den skarpaste øksa
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving;
    • skjere med ein skarpare vinkel
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • gjere biletet litt skarpare;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø

vekselbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av veksle og bruk (2

Tyding og bruk

  1. det å endre årleg kva for planter ein sår på same jordstykke
    Døme
    • drive vekselbruk med korn, rotvokstrar og kunsteng;
    • vekselbruket betrar jorda og gjev mindre sjukdomar
  2. i overført tyding: planmessig skifte mellom ulike emne eller oppgåver
    Døme
    • vekselbruk mellom teori og praksis

vegvaktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har tilsyn med veg og utfører nødvendig (mindre) vedlikehaldsarbeid;

vegoppsynsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har tilsyn med veg og gjer naudsynt (mindre) vedlikehald;

vegetasjonsbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mindre område eller belte (4) med ein viss type vegetasjon

undermåls

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er mindre enn minstemålet
    Døme
    • undermåls fisk
  2. som ikkje er særleg god;
    dårleg, elendig
    Døme
    • undermåls litteratur;
    • undermåls undervisning;
    • ein undermåls motor
  3. ikkje smart;
    dum, tåpeleg
    Døme
    • eit undermåls svar;
    • han såg på meg som om eg var undermåls

matriark

substantiv hankjønn

Opphav

av latin mater, etter mønster av patriark

Tyding og bruk

  1. (eldre) kvinne som opptrer eller blir oppfatta som overhovud i ein familie eller ei anna gruppe;
    til skilnad frå patriark (3)
    Døme
    • mamma er matriarken vår;
    • ho er på ein måte matriarken i lokallaget
  2. hodyr som er overhovud for ein flokk eller ei mindre gruppe
    Døme
    • elgkalven held seg saman med matriarken

totalberedskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samla vernebuing på alle relevante område
Døme
  • mindre jordbruk vil svekkje totalberedskapen i Noreg

undertal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

minste delen av ei samling eller gruppe;
mengd mindre enn halvparten;

underskot, underskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. resultat der utgiftene er større enn inntektene
    Døme
    • rekneskapen viser eit underskot på 500 000 kr;
    • bedrifta går med underskot;
    • dekkje underskotet på statsbudsjettet
  2. mindre mengd eller tal enn det som er venta eller som vil skape balanse;
    Døme
    • det er underskot på arbeidskraft;
    • ha underskot på søvn