Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kalkulere

kalkulera

verb

Opphav

gjennom fransk calculer, jamfør kalkyle; frå gammallatin, av calculus

Tyding og bruk

gjere overslag over;
rekne (ut)
Døme
  • kalkulere ei vare;
  • kalkulere prisen til hundre kroner
  • brukt som adjektiv: som er rekna med;
    • ein kalkulert risiko;
    • ein kalkulert provokasjon;
    • ein kaldblodig og kalkulerande drapsmann

Faste uttrykk

  • kalkulere med
    rekne med

berekning

substantiv hokjønn

Uttale

berekˊning

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei lausleg berekning;
    • tekniske berekningar
  2. Døme
    • etter mine berekningar skulle vi snart vere framme

Faste uttrykk

  • ta med i berekninga
    rekne med, hugse

anslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; jamfør anslå

Tyding og bruk

  1. om prosjektil, maskindel og liknande: det å støyte, slå mot noko;
  2. i musikk: slag på tangent
    Døme
    • ha eit lett anslag
    • første (innleiande) akkord, opptakt
  3. tasting på tastatur
    Døme
    • klare 500 anslag i minuttet
  4. Døme
    • eit anslag mot ein politisk organisasjon
  5. Døme
    • dette talet er eit forsiktig anslag

overslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, i tydinga ‘laus utrekning’ etter tysk; jamfør slag (1

Tyding og bruk

  1. laus utrekning;
    kalkyle, prognose
    Døme
    • gjere eit overslag over utgiftene
  2. det at elektrisk straum slår over frå ein leidning til ein annan

kalkyle

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk calcul, frå latin calculus ‘reknestein’, diminutiv av calx; jamfør kalk (2

Tyding og bruk

ferdig kalkulasjon;
Døme
  • setje opp ein kalkyle