Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
22
oppslagsord
oppstivar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som ein tek for å stive
eller
kvikke seg opp, særleg om å ta seg ein
dram
Artikkelside
pjalle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
pjolter
Tyding og bruk
alkoholhaldig drikk
;
dram, drink
Døme
ta seg ein pjalle
Artikkelside
pjalle
2
II
pjalla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
pjalle
(
1
I)
Tyding og bruk
drikke alkohol
;
ta seg ein dram
Døme
han sat og pjalla
Artikkelside
kolokvinter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kolokvint
Tyding og bruk
dram
,
knert
(1)
Døme
ta seg ein kolokvinter
Artikkelside
kvike
2
II
kvika
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
kvik
(
2
II)
Tyding og bruk
kveikje, friske opp
;
kvikke
Døme
kvike seg på ein dram
bli rikelegare
;
vekse
Døme
elva har kvika i natt
Artikkelside
konjakk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
konˊjak
;
konjakˊk
Opphav
etter
namnet
på landskapet
Cognac
i Frankrike
Tyding og bruk
fransk druebrennevin
Døme
ei flaske konjakk
flaske, glas eller dram med
konjakk
(1)
Døme
ta seg ein konjakk til kaffien
Artikkelside
knert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
knort
Tyding og bruk
dram
,
støyt
(5)
Døme
ta seg ein knert
noko lite i sitt slag
Døme
den vesle knerten av ein planet
liten person
;
plugg
(2)
Døme
knerten hadde begynt på skulen
Artikkelside
siklen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som siklar etter, er sterkt lysten på
Døme
vere siklen på ein dram
Artikkelside
pinne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pinni
Tyding og bruk
lite og smalt stykke av tre
eller
anna materiale
;
stikke
(
1
I
, 1)
Døme
fuglen sit på ein pinne
;
ete sushi med pinnar
som etterledd i ord som
bomullspinne
selepinne
strikkepinne
vedpinne
noko som minner om ein
pinne
(
1
I
, 1)
, liten fisk eller liknande
Døme
ingen storfisk, berre nokre pinnar
liten dram eller matbit
;
oppstivar
Døme
ta seg ein pinne
liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid
;
jamfør
grautpinne
brukt som etterledd i samansetningar: skrøpeleg eller småleg person
;
pinn
(3)
i ord som
frosenpinne
tørrpinne
Faste uttrykk
bli ein pinne i likkista til nokon
bli årsak til at nokon dør
dette av pinnen
bli overraska
full pinne
stor fart
;
maksimal yting
her blir det full pinne frå starten
;
vi gav full pinne på dei siste etappane
ikkje leggje to pinnar i kross
la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
kjærleik på pinne
sukkertøy festa på ein pinne
stiv som ein pinne
svært stiv
;
urørleg
ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
stå på pinne for nokon
gjere alt som ein annan ynskjer
vandrande pinne
pinnedyr
vippe av pinnen
skuve til sides
;
fortrengje
heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
gjere forvirra
mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
vippe pinne
barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
Artikkelside
hivert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
hive
og
-ert
Tyding og bruk
dram
,
støyt
(5)
,
hikkas
Døme
ta seg ein hivert
Faste uttrykk
på ein hivert
påverka av alkohol
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100