Nynorskordboka
pinn
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein pinn | pinnen | pinnar | pinnane |
Opphav
same opphav som pinne (1Tyding og bruk
- liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid;
- brukt som etterledd i samansetningar;sjå pinne (1, 5)
Faste uttrykk
- pinn på grautengodbit etter grauten
- skyte ein kvit pinn ettergje opp som tapt;
gje opp vona om