Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

klusse

klussa

verb

Opphav

samanheng med klyse

Tyding og bruk

lage søl eller klattar;
rable, skrible
Døme
- klusse i skriveboka
gjere små unyttige eller øydeleggjande endringar;
klatre (2, 2), kludre (3);
tukle
Døme
- klusse med rekneskapen;
- nokon har klussa med motoren;
- du har klussa det til for deg

klisse

klissa

verb

Opphav

samanheng med kleime (

Tyding og bruk

kline seg fast;
kleime (2, 1)
Døme
- sveitten fekk håret til å klisse seg
gjere klissete (1);
smørje (2, kline (1)
Døme
- klisse til fingrane
dulle med;
forkjæle
Døme
- ungen er vorten klissa for mykje med

klisse

klissa

verb

Opphav

samanheng med kleime (

Tyding og bruk

kline seg fast;
kleime (2, 1)
Døme
- sveitten fekk håret til å klisse seg
gjere klissete (1);
smørje (2, kline (1)
Døme
- klisse til fingrane
dulle med;
forkjæle
Døme
- ungen er vorten klissa for mykje med