Nynorskordboka
klisse
klissa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klissaå klisse | klissar | klissa | har klissa | kliss!klissa!klisse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klissa + substantiv | klissa + substantiv | den/det klissa + substantiv | klissa + substantiv | klissande |
Opphav
samanheng med kleime (2Tyding og bruk
- kline seg fast;
Døme
- sveitten fekk håret til å klisse seg
- gjere klissete (1);
Døme
- klisse til fingrane
- dulle med;
Døme
- ungen er vorten klissa for mykje med