Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
210
oppslagsord
hudflengje
1
I
,
hudflenge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rift eller
flengje
(
1
I
, 1)
i huda
Døme
han hadde blodige hudflengjer i den eine armen
Artikkelside
kverv
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hverfr
Tyding og bruk
særleg
om båt: som går skeivt eller dreiar til eine sida
som lett forsvinn
;
udryg
snar, snøgg
Artikkelside
falle mellom to stolar
Tyding og bruk
passe til verken det eine eller det andre
;
Sjå:
falle
,
mellom
Artikkelside
katt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kǫttr
;
i tydinga ‘pisk’ av
engelsk
cat
(
o’ nine tails
)
Tyding og bruk
lite husdyr og kjæledyr av
kattefamilien
;
huskatt
;
jamfør
katte
(
1
I
, 1)
Døme
katten freste mot hunden
;
kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre
;
ho klappa katten på den mjuke pelsen
;
katten vår liker seg best under omnen
som etterledd i ord som
angorakatt
fjøskatt
rasekatt
skogkatt
rovdyr av
katteslekt
;
villkatt
(1)
noko som liknar
eller
minner om ein
katt
(1)
som etterledd i ord som
apekatt
havkatt
røyskatt
pisk
(
1
I
, 1)
med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
Døme
katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
stor
talje
(
1
I)
til å heise opp ankeret med
;
jamfør
katte
(
2
II
, 2)
Faste uttrykk
få katten
få avskil
;
få sparken
gje katten i
ikkje bry seg om noko eller nokon
;
gje blaffen i
hengje bjølla på katten
utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
ikkje gjere ein katt fortred
ikkje gjere nokon noko vondt
;
vere heilt ufarleg
kattens leik med musa
kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli lurt
leike katt og mus
ikkje la seg fange
tjuvane leikte katt og mus med politiet
nihala katt
pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
når katten er borte, dansar musene på bordet
når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysing
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
som katten rundt den varme grauten
som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av
;
som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside
kjedereaksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjede
(
1
I
, 3)
av reaksjonar der resultatet av den eine set den neste i gang (med stadig større fart)
Døme
ein økologisk kjedereaksjon
;
ein kjedereaksjon av nye valdshandlingar
Artikkelside
kile
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kil
Tyding og bruk
reiskap laga av eit avlangt stykke av metall, tre eller liknande med ein
egg
(
1
I
, 1)
i eine enden
;
bleig
(1)
Døme
drive inn ein kile i sprekken
i overført tyding: noko som skil
Døme
slå inn ein kile i medvitet vårt
noko som er forma som eit trekanta stykke
Døme
sy inn ein kile i bukselinninga
;
sjå ein kile av skodde mellom fjella
bolt mellom to maskindelar som kan løysast opp
skriftteikn i
kileskrift
Artikkelside
vrang
,
rang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
v
)
rangr
Tyding og bruk
med innsida ut
;
vrengd
Døme
eine sokken er vrang
;
strikke rett og vrangt, to rette og to vrange (masker)
som ikkje er den rette
;
feil
(
2
II)
,
galen
(5)
;
urettvis
,
falsk
(
2
II)
Døme
ta vrang frakk i garderoben
;
felle vrange dommar
;
ei vrang underskrift
;
sjå skilnaden på rett og vrangt
adverb
:
svelgje vrangt
vanskeleg
,
ugrei
,
innfløkt
Døme
kvistete og vrang ved
;
vrangt å lære
;
han stod så vrangt til
–
ulagleg
om person, dyr, lynne:
tverr
,
sta
,
einvis
,
stri
(
2
II)
,
styrlaus
;
påståeleg
,
sjølvsikker
,
skråsikker
Døme
gjere seg, slå seg vrang
om mekanisk hjelperåd: som ikkje vil verke
Døme
motoren slo seg vrang
Artikkelside
jibbe
jibba
verb
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
jib
;
eller
nederlandsk
gijpen
Tyding og bruk
la eit segl gå over frå den eine sida til den andre (når ein seglar unna vinden)
Døme
jibbe seglet
stå på ski og utføre akrobatikk over overflater som ikkje er snø
;
jamfør
jibbing
Artikkelside
hosliggjande side
Tyding og bruk
side som lagar det eine vinkelbeinet i ein vinkel
;
Sjå:
hosliggjande
Artikkelside
innkassere
innkassera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
einkassieren
,
frå
italiensk
incassare, in-
oppfatta som
norsk
inn-
;
jamfør
inkasso
Tyding og bruk
krevje inn
Døme
innkassere kontingent
ta imot ein pengesum
;
tene
Døme
innkassere 30 millionar i salsvinst
ta imot noko ein meiner å ha rett på
;
bli tildelt
Døme
innkassere den eine sigeren etter den andre
;
innkassere æra for noko
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 21
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100