Nynorskordboka
innkassere
innkassera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innkasseraå innkassere | innkasserer | innkasserte | har innkassert | innkasser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innkassert + substantiv | innkassert + substantiv | den/det innkasserte + substantiv | innkasserte + substantiv | innkasserande |
Opphav
gjennom tysk einkassieren, frå italiensk incassare, in- oppfatta som norsk inn-; jamfør inkassoTyding og bruk
- krevje inn
Døme
- innkassere kontingent
- ta imot ein pengesum;tene
Døme
- innkassere 30 millionar i salsvinst
- ta imot noko ein meiner å ha rett på;bli tildelt
Døme
- innkassere den eine sigeren etter den andre;
- innkassere æra for noko