Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
103
oppslagsord
femdelt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
delt i fem (like) delar
Faste uttrykk
femdelt skule
grunnskule med berre fem klasser (av di to klassesteg kan vere samanslegne)
Artikkelside
eine
2
II
adverb
Opphav
norrønt
eina
;
av
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
aleine
Døme
vere eine
;
det er eine og aleine di skuld
Artikkelside
dumheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
dum
Tyding og bruk
manglande forstand eller omtanke
;
dumskap
,
toskeskap
Døme
det kan du takke di eiga dumheit for
toskete, uklok handling, ytring
eller liknande
Døme
gjere ei dumheit
Artikkelside
divertere
divertera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘vende bort’, av
di-
og
vertere
‘vende’
;
jamfør
di-
(
2
II)
Tyding og bruk
more
(
1
I)
,
underhalde
Døme
musikken diverterer og underheld
brukt som adjektiv
fire diverterande, underhaldande stykke musikk
Artikkelside
divergere
divergera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
di-
og
vergere
‘halle, skråne’
;
jamfør
di-
(
2
II)
Tyding og bruk
det å avvike, vere ulik
Døme
ha eit divergerande syn
i
matematikk
, om to rette linjer: fjerne seg meir og meir frå kvarandre dess meir dei blir lengde
;
motsett
konvergere
Artikkelside
distingvere
distingvera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
di-
og
stinguere
‘prikke, stikke’
Tyding og bruk
skile eller skilje mellom
Døme
å distingvere mellom betalande og registrerte medlemmer
Artikkelside
diskontere
diskontera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
(
di
)
scontare
,
av
latin
dis-
og
computare
‘telje, rekne’
;
jamfør
dis-
(1)
Tyding og bruk
rekne om ein framtidig verdi til
noverdi
Døme
å diskontere framtidige inntekter
kjøpe
eller
selje eit verdipapir før
forfall
(
2
II
, 2)
mot
diskonto
(1)
Døme
høve til å diskontere vekslar
i
overført tyding
: ta på
forskot
(
2
II
, 2)
Døme
diskontere norsk siger
;
dei byrja å diskontere ein allianse mellom partia
Artikkelside
dis-
prefiks
Opphav
av
latin
dis-
‘frå kvarandre, til ymse sider’
;
jamfør
di-
(
2
II)
og
de-
Tyding og bruk
brukt til å merkje ut fråskiljing: frå kvarandre, bort
;
i ord som
disponere
og
distrahere
brukt til å merkje ut nekting
eller
oppheving av tydinga i hovudleddet
;
u-
(
4
IV
, 1)
,
mis-
(3)
;
i ord som
disfavør
,
disharmoni
og
diskvalifisere
Artikkelside
dirigere
dirigera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
dirigere
, av
di-
og
regere
‘rette, styre’
;
jamfør
di-
(
2
II)
Tyding og bruk
leie eller sende i ei viss retning
Døme
dirigere trafikken forbi ulykkesstaden
styre med påbod
;
rå over
Døme
ikkje la seg dirigere
;
dei ynskjer å sentralstyre og dirigere lærarutdanninga
leie kor
eller
orkester ved framføringa av eit musikkverk
;
leie framføringa av eit musikkverk
Døme
dirigere eit ungdomskor
;
dirigere ein symfoni
Artikkelside
dipol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
dipoˊl
;
diˊpol
Opphav
av
gresk
di-
og
polos
‘spiss, akse’
;
jamfør
di-
(
1
I)
og
pol
(
1
I)
Tyding og bruk
kombinasjon av ein positiv og ein negativ pol med like stor elektrisk ladning (i eit atom
eller
molekyl)
dipolantenne
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100