Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
200
oppslagsord
makttilhøve
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilhøve med omsyn til korleis makt er fordelt mellom personar, statar eller liknande
;
maktforhold
,
styrketilhøve
Døme
endre makttilhøva i samfunnet
Artikkelside
fleirtal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
største delen av ei samling
eller
gruppe
;
mengd som utgjer meir enn halvparten
;
majoritet
Døme
vere i fleirtal
;
få fleirtal i Stortinget
;
ha fleirtalet på si side
;
fleirtalet meiner …
i
grammatikk
: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin
;
pluralis
;
til skilnad frå
eintal
og
total
(
2
II
, 2)
Døme
ordet står i fleirtal
;
‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’
Faste uttrykk
absolutt fleirtal
over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val
;
til skilnad frå
kvalifisert fleirtal
og
simpelt fleirtal
det store fleirtalet
folk flest
kvalifisert fleirtal
fleirtal etter vedtekne reglar, oftast
⅔
fleirtal
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
simpelt fleirtal
simpelt fleirtal
fleirtal av røyster utan omsyn til det samla talet på røyster
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
kvalifisert fleirtal
vanleg fleirtal
fleirtal med over halvparten av dei røystene som er gjevne
Artikkelside
simpelt fleirtal
Tyding og bruk
fleirtal av røyster utan omsyn til det samla talet på røyster
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
kvalifisert fleirtal
;
Sjå:
fleirtal
,
simpel
Artikkelside
lære seg til
Tyding og bruk
venje seg til
;
øve seg i
;
Sjå:
lære
Døme
dei har lært seg til å ta omsyn til andre
Artikkelside
lære
3
III
læra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
læra
Tyding og bruk
gje kunnskap i noko
;
undervise
;
øve opp i
Døme
lære barna å lese
;
ho lærte sonen å stå på ski
;
skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
tileigne seg kunnskap
eller
ferdigheit i noko
;
gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko
;
røyne, erfare
Døme
lære alfabetet
;
dei lærte latin på skulen
;
han har lært å spele piano
;
eg vil lære meg fransk
;
ha lett for å lære
;
ha tungt for å lære
;
lære av feila sine
;
ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært
;
ho
lærte
seg å leve med sjukdomen
hevde som si oppfatning
;
forkynne
Døme
dualismen
lærer
at mennesket er delt i to delar
Faste uttrykk
eg skal lære deg!
eg skal få deg til å slutte
;
du skal få straff
eg skal lære deg å drive ap!
lære av med
venje av med
lære bort
formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
ho lærte bort sjølvforsvar
lære frå seg
formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
ho var flink til å lære frå seg
lære opp
øve opp
;
gje opplæring
;
utdanne
lære opp helsepersonell
;
elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
lære seg til
venje seg til
;
øve seg i
dei har lært seg til å ta omsyn til andre
lære å kjenne
bli kjend med
;
gjere seg kjend med
Artikkelside
lytte
lytta
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
freiste å høyre
;
lyde
(
1
I
, 1)
Døme
lytte etter noko
;
ho lyttar bak døra
høyre på noko med full merksemd
;
lyde
(
1
I
, 2)
Døme
lytte på radio
;
dei lytta til musikken
høyre på og ta omsyn til
Døme
lytte til gode råd
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
mann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maðr
,
akkusativ
mann
Tyding og bruk
vaksen person av hankjønn
;
mannfolk
,
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
Døme
mognast frå gut til ung mann
;
eg kjenner ikkje den mannen
;
i styret sit det tre menn og to kvinner
person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som
mandige
Døme
ta motgangen som ein mann
mannleg ektemake
;
ektemann
Døme
mann og kone
;
miste mannen sin
brukt i tiltale
Døme
skjerp deg, mann!
person som er med i eit idretts-
eller
arbeidslag, mannskap
eller
følgje
Døme
ha ti mann i arbeid
;
alle mann på dekk!
kjempe mann mot mann
;
vi var trøytte, alle mann
brukt i som etterledd i
samansetningar
og faste
uttrykk
:
menneske
,
individ
,
person
Døme
den vanlege mannen
;
det vart 1000 kr til manns
som etterledd i
til dømes
formann
meinigmann
nordmann
sidemann
talsmann
som etterledd i samansetningar som nemner ein
mann
(1)
med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande
i ord som
målmann
forretningsmann
venstremann
Faste uttrykk
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
mann og mann imellom
frå den eine til den andre
;
mannimellom
mannen i gata
typisk representant for folket
;
folk flest
manns mål
mannemål
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
vere mann for
vere i stand til
;
greie
Artikkelside
art deco
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
ar-dekåˊ
Opphav
frå
fransk
art déco
, forkorta form av
art décoratif
‘dekorativ kunst’
Tyding og bruk
stil
(2)
innanfor
arkitektur
(1)
, design eller liknande i 1920- og 30-åra som er prega av dekorative framfor funksjonelle omsyn
Artikkelside
lokalpatriotisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
prega av
lokalpatriotisme
Døme
lokalpatriotiske kundar
;
lokalpatriotiske omsyn
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 20
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100