Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 94 oppslagsord

narre ein opp i stry

Tyding og bruk

lure (nokon) grundig (så han får vanskar);
Sjå: stry

ikkje fødd i går

Tyding og bruk

slett ikkje urøynd;
ikkje lett å lure;
Sjå: , går

ta rotta på

Tyding og bruk

ta (nokon) grundig fatt; knekkje, lure;
Sjå: rotte

liggje på hjul

Tyding og bruk

køyre, springe like bak ein annan;
lure like bak;
Sjå: hjul

snike til seg

Tyding og bruk

lure til seg;
Sjå: snike

hjul

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjól

Tyding og bruk

  1. rund skive eller ring med eiker som sviv rundt ein aksel
    Døme
    • ei kjerre med to hjul;
    • det er mange små hjul i eit urverk
  2. i overført tyding: krinslaup, utviklingsgang
    Døme
    • vi er alle små hjul i samfunnsmaskineriet
  3. noko rundt som minner om eit hjul
    Døme
    • eit hjul av eld;
    • eit hjul av lys

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som, vere) til overs
  • halde hjula i gang
    syte for at verksemda går som vanleg
  • liggje på hjul
    køyre, springe like bak ein annan;
    lure like bak
  • slå hjul
    svinge kroppen sidelengs i ein boge heilt rundt med mellomlanding på hendene
  • stegl og hjul
    om eldre forhold: spiss stong og hjul som avretta forbrytarar vart lagde på
    • bli lagd på stegl og hjul

gyne

gyna

verb

Tyding og bruk

Døme
  • stå og gyne på noko;
  • stå og gyne etter noko

gonge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ganga; samanheng med (1 og gang

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    måte å gå på;
    Døme
    • gå i sakte gonge;
    • ha lett gonge;
    • kjenne nokon på gonga;
    • ein times gonge herifrå
  2. rørsle, funksjon, drift
    Døme
    • kome i gonge;
    • få noko i gonge;
    • i full gonge
  3. Døme
    • gå på gonger
  4. Døme
    • få gonge på ølet

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • vere på gonga
    skulle til å gå

forlokke

forlokka

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

lure eller freiste til å gjere (noko);
Døme
  • bli forlokka av store lovnader

unnaluring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lure seg unna plikter, oppgåver eller liknande
Døme
  • alle skal jobbe; inga unnaluring her!