Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
70
oppslagsord
avlsproduktiv
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som får talrikt
avkom
;
alsproduktiv
Døme
ein avlsproduktiv rase
Artikkelside
varmblodshest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(ride-
eller
køyre)hest av orientalsk rase
;
jamfør
fullblods-, halvblods-
og
kaldblodshest
Artikkelside
utgliding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gli ut, rase ut
Døme
utgliding av leire
det å gli ut, utarte
Døme
det har skjedd ei utgliding med alle dispensasjonane frå lova
;
moralsk utgliding
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
true
,
truge
3
III
trua, truga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrúga
Tyding og bruk
tvinge, nøyde, presse (nokon) med hjelp av skremsler
eller
hard pågang
;
kome med trugsmål (mot)
;
gjere redd (med vilje), skremme
Døme
truge
ein med kniv, med represaliar
;
truge
ein til å bli med
;
truge
med streik, med å gå av
;
truge
til seg pengar
;
truge
pengar av ein
;
truge seg fram
;
han både lokka og truga
hytte (som trugsmål)
true
med neven, handa
nøyde
,
tvinge
(
2
II)
true
i seg maten
;
true
på ein varer
;
dei laut trugast til bords
vere ein (nær) fare (for)
;
verke farleg (for)
Døme
fienden trugar landet
;
landet er truga av krise
;
fleire hus var truga av brannen
;
stoda hans er truga
;
sigeren var aldri truga
;
det trugar med regn
Faste uttrykk
truge med
upers: sjå ut til
eller
vere nær ved
huset trugar med å rase saman
Artikkelside
trønderfe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ferase avla fram i Trøndelag, brukt om ein raud rase (no gått saman med raudt norsk fe) og ein sidete rase (frå rørosfe)
Artikkelside
tabbe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
kanskje av
;
fransk
table rase
‘reint bord’
Tyding og bruk
grov feil
;
tankeløyse
;
bommert
,
flause
Artikkelside
styrte
styrta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
falle, rase, strøyme (ned)
Døme
flyet styrta i havet
;
styrte
ned
;
elva styrta utfor stupet
tømme, slå ut med fart
Døme
styrte
lasset i fyllinga
kaste, støyte ned
styrte
nokon i avgrunnen
felle
(
3
III)
styrte
regjeringa
kaste
(
3
III)
styrte
ein i ulykka
;
styrte
seg ut i dristige spekulasjonar
fare
(
2
II)
,
storme
Døme
styrte
på dør
falle om
Døme
han gjekk til han styrta
døy brått
;
sjølvdaude
kua styrta på båsen
Artikkelside
stange
stanga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stanga
;
kanskje av
stong
Tyding og bruk
støyte, renne skallen
eller
horna mot noko
geitene stanga kvarandre
;
stange hovudet i, mot dørkarmen
;
bli stanga forderva
;
stange horna av seg
–
rase ut
støyte
båten stanga seg gjennom isen
i
overført tyding
:
bilkøen stanga seg fram
;
stange hovudet mot lover og paragrafar
Artikkelside
spaniel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
gammalfransk
eigenleg
‘hund som stammar frå Spania’
Tyding og bruk
hund av ein rase med stutt nase, langt hår og hengande øyre
Døme
cocker spaniel
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100