Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
269
oppslagsord
staden
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðinn
;
perfektum partisipp
til eldre
nynorsk
standa
Tyding og bruk
som har stått ei tid
Døme
veden er for lite staden
–
veden er ikkje tørr
Artikkelside
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa område
;
flekk
,
plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
;
det var feil fleire stader i boka
;
smørje salve på den vonde staden
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
hus
;
lokalitet, område som ein søkjer til
Døme
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
;
dei går aldri nokon stad
–
dei held seg heime
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utferdsstad
verestad
by
(
1
I)
,
bygd
,
strøk
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
reise inn til staden
–
til (kjernen i) byen
;
vere av dei mektige på staden
;
vere til stades
–
nærverande
som etterledd i
fødestad
heimstad
hovudstad
kjøpstad
ladestad
stilling
,
stode
,
situasjon
Døme
tenk deg i min stad
;
gje noko anna i staden
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
dra av stad
leggje i veg, reise
ein viss stad
do
(
2
II)
, wc
på same staden
i prent: tilvising til ein stad i ei kjelde som er nemnt tidlegare;
forkorta
sst.
til stades
på staden
;
i
overført tyding
: tilgjengeleg
fyrsten var sjølv til stades
;
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
stade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staði
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
samanpakka masse
;
lad
,
stapel
Døme
ein stade høy
Artikkelside
remplassere
remplassera
verb
Vis bøying
Uttale
ramplaseˊre
Opphav
av
fransk
remplacer
Tyding og bruk
setje
eller
kome i staden for
;
skifte ut, byte ut med
;
avløyse
(1)
Artikkelside
grunnkjend
,
grunnkjent
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
godt kjend
Døme
vere
grunnkjend
på staden
Artikkelside
gro
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gróa
Tyding og bruk
byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll
;
spire
(
2
II)
Døme
potetene gror
vekse fram, utvikle seg
;
finnast på ein stad
Døme
graset gror dårleg
;
håret har begynt å gro ut igjen
;
det gror godt i hagen i år
;
om vinteren gror ingenting
i
overført tyding
: vekse fram, utvikle seg, finnast
Døme
det gror godt i rørsla for tida
;
ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
om sår: lækjast, heilne, bli bra
;
fyllast med nytt kroppsvev
Døme
såret har ikkje grodd enno
få til å vekse
;
la vekse
Døme
gjere eit forsøk på å gro bart
Faste uttrykk
gro att/til
vekse til med vegetasjon
;
tetne med skit
lyngheia er i ferd med å gro til
;
området gror att med skog
gro fast
bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
fiber frå kleda har grodd fast i såret
i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet
;
etter 50 år har dei grodd fast i bygda
gro ned
vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
muren er i ferd med å gro ned
Artikkelside
prygelknabe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
opphavleg ‘gut som får pryl (i staden for den skuldige)'
Tyding og bruk
syndebukk
Artikkelside
-daling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
etterledd i nemning for person frå ein dal
eller
staden førsteleddet nemner
;
i ord som
hurdaling
,
oppdaling
og
romsdaling
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 8)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
rettstap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
straff i tillegg til eller i staden for fengsel, hefte
eller
bøter,
til dømes
tap av stilling
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 27
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100