føye
føya
verb
Opphav
frå lågtysk; same opphav som fuge (3Tyding og bruk
- forme, setje saman, leggje attåt
Døme
- føye delane i hop;
- kleda føyer seg etter kroppen
- gje etter for;la nokon få viljen sin
Døme
- dei lyt føye han i alt;
- den får føye seg som har vitet
Faste uttrykk
- føye tilsetje attåt, leggje til
- føye til ein merknad