Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 222 oppslagsord

utanfor, utafor

preposisjon

Tyding og bruk

  • eller ved utsida av;
    ikkje innanfor;
    • stå utanfor døra, huset;
    • bli med utanfor;
    • livet utanfor fengselsmurane;
    • bu utanfor byen;
    • ha arbeid utanfor heimekommunen;
    • vere utanfor rekkjevidd, synsvidd;
    • utanfor fare;
    • dette er utanfor alle reglar, all skam;
    • ha barn utanfor ekteskap
  • ikkje med (i)
    • stå utanfor (EU , partia, striden);
    • vere heilt utanforuvitande; åndeleg el. fysisk i ulag

Faste uttrykk

  • halde utanfor
    la vere å informere (nokon), ikkje la bli med
  • kjenne seg utanfor
    ikkje informert; framand, isolert

hotell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk hôtel, av gammalfransk hostel; same opphav som hospital

Tyding og bruk

  1. bygning eller bygningskompleks der ein, i kortare tid mot betaling, kan overnatte og eventuelt ete og nytte ulike fasilitetar som symjebasseng, konferanselokale og liknande
    Døme
    • ta inn på hotell;
    • vi budde på hotell i ferien;
    • dei naut helga på hotellet;
    • konferansen var på eit hotell utanfor byen
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad noko blir lagra;
    i ord som frysehotell og dekkhotell

Faste uttrykk

  • flytande hotell
    stort turistskip

samfunnsliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

menneskeleg verksemd og aktivitet ute i samfunnet (utanfor heimen)
Døme
  • ta del i arbeids- og samfunnsliv

rable

rabla

verb

Tyding og bruk

  1. teikne, skrive eller snakke raskt, slurvete og utydeleg
    Døme
    • rable noko ned i ein fart;
    • han rabla gjennom førelesinga, heilt utanfor manus
  2. brukt som adjektiv: forvirra, vettlaus
    Døme
    • ho er rablande galen

Faste uttrykk

  • rable for nokon
    gå rundt for ein;
    bli skrullete eller vettlaus
    • no rablar det for meg;
    • etter han flytta til byen rabla, det for han

red 1

substantiv hankjønn

rei 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘stad der eit skip blir reidd’

Tyding og bruk

ankerplass for skip utanfor ei hamn;
open hamn
Døme
  • det låg mange skip på reden

prøverøyrsbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

barn som blir til ved å befrukte ei eggcelle utanfor kroppen (i eit prøverøyr (1)) og deretter føre egget inn i livmora

provinsby

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(små)by utanfor hovudstaden;
by som ligg i utkanten;
jamfør provins (2)

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  5. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  6. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  7. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  8. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
  • rett som det var
    med eitt;
    brått

rimelegheit

substantiv hokjønn

Opphav

av rimeleg og -heit

Tyding og bruk

det å rime (2, 2) med røynda eller det som er sannsynleg
Døme
  • liggje utanfor all rimelegheit;
  • seie noko med rimelegheit;
  • vurdere rimelegheita av noko

risunge

substantiv hankjønn

Opphav

av ris (3, opphavleg ‘barn avla i riset, i skogen’

Tyding og bruk

i norrøn tid: barn fødd utanfor ekteskap