Nynorskordboka
rimelegheit
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rimelegheit | rimelegheita | rimelegheiter | rimelegheitene |
Opphav
av rimeleg og -heitTyding og bruk
det å rime (2, 2) med røynda eller det som er sannsynleg
Døme
- liggje utanfor all rimelegheit;
- seie noko med rimelegheit;
- vurdere rimelegheita av noko