Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 1036 oppslagsord

halde

halda

verb

Opphav

norrønt halda

Tyding og bruk

  1. ha tak i eller grep rundt
    Døme
    • halde eit barn;
    • halde noko i handa;
    • ho held i blyanten;
    • fuglen heldt noko i nebbet;
    • halde seg fast i rekkverket
  2. få noko eller nokon til å bli på ein viss stad;
    ha fysisk makt over;
    hindre i å utfalde seg fritt
    Døme
    • halde hesten;
    • halde nokon i fengsel;
    • han heldt dei på avstand;
    • det var ikkje mogleg å halde han heime;
    • eg held meg frå å kommentere saka;
    • halde seg i skinnet;
    • halde pusten;
    • ho heldt gråten tilbake;
    • vi må prøve å halde smitten nede;
    • hald kjeft!
  3. la kome i ei viss stilling;
    ha i ei viss stilling;
    Døme
    • halde fram handa;
    • halde arket opp mot lyset;
    • halde hendene på ryggen;
    • halde hendene for auga;
    • halde seg oppe
  4. vere på ein bestemd stad;
    ikkje vike av frå eller kome ut av;
    røre seg eller styre i ei viss lei
    Døme
    • halde til utanfor sentrum;
    • halde seg heime;
    • halde kursen;
    • halde leia;
    • halde farten;
    • halde takta;
    • halde noko i gang;
    • halde seg på vegen;
    • halde fram som ein stemner;
    • ho er sjuk og har halde senga i fleire dagar;
    • eg held meg helst i bakgrunnen;
    • dei heldt følgje med meg nesten til mål
  5. syte for at noko blir verande i same tilstand eller stilling;
    framleis ha, ikkje miste;
    vare ved uendra;
    Døme
    • halde stillinga;
    • halde stand;
    • halde ei festning;
    • halde varmen;
    • halde fargen etter mange vask;
    • halde seg i form;
    • prisane held seg;
    • mjølka heldt seg lenge;
    • dei prøvde å halde liv i han;
    • dei heldt stemninga oppe
  6. rette seg etter;
    stå ved;
    Døme
    • halde ord;
    • halde lova;
    • halde ein lovnad
  7. ha eller nå opp i
    Døme
    • vatnet held over 20 °C;
    • vinen heldt ca. 10 % alkohol;
    • halde mål
  8. tole utan å gå sund eller gje etter;
    stå imot trykk og påkjenning
    Døme
    • varene var tunge, men posen heldt;
    • skruen held ikkje;
    • sjekk om isen held;
    • overslaget heldt ikkje
  9. ha i teneste eller til rådvelde;
    Døme
    • halde vaskehjelp;
    • halde høns
  10. abonnere på
    Døme
    • halde ei avis
  11. drive på med;
    Døme
    • halde kurs i teikning og måling;
    • halde styr på papira;
    • halde kontroll på elevane;
    • halde orden;
    • halde fred;
    • halde fest;
    • dei heldt messe kvar søndag;
    • koret skal snart halde konsert;
    • kan du halde vakt i natt?
    • skal du halde tale i bryllaupet?
    • slutt med å halde slikt leven!
  12. rekne for;
    sjå på som
    Døme
    • halde seg for god til noko;
    • halde noko for eit mirakel;
    • halde noko for sant;
    • eg held han for å vere svært påliteleg

Faste uttrykk

  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • halde av
    • vere glad i;
      verdsetje høgt
      • eg held av han
    • reservere
      • kan du halde av ein plass til meg?
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • halde frå kvarandre
    skilje frå kvarandre;
    ikkje blande
    • det kan vere vanskeleg å halde dei ulike teoriane frå kvarandre
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • halde inne med
    stanse talestraumen;
    teie
    • ho heldt inne med kva ho eigenleg meinte
  • halde med
    vere tilhengjar av;
    vere einig med
    • halde med Viking
  • halde nokon med noko
    forsyne;
    forsyte
    • halde ungane med sko og klede;
    • dei heldt seg med mat sjølve;
    • eg kan gjerne halde deg med selskap
  • halde opp
    slutte
    • han heldt opp å slå
  • halde på med
    vere oppteken med;
    vere i gang med
    • ho heldt på med mobilen heile dagen;
    • eg held på med å lage middag;
    • kva held du på med?
  • halde på
    • ikkje gje seg;
      halde fram med
      • dei får no berre halde på
    • vere i ferd med
      • ein pasient heldt på å døy
    • ikkje vilje gje slepp på;
      ta vare på
      • dei held på dialekta si;
      • han heldt på jobben sin så lenge han kunne
    • satse (1)
      • halde på feil hest
  • halde saman
    støtte og hjelpe kvarandre;
    vise samhald
  • halde seg godt
    sjå ung ut
  • halde seg inne med
    syte for å vere god ven med
    • det er best å halde seg inne med sjefen
  • halde seg til
    ty til;
    lite på;
    ikkje vike frå
    • dei held seg til kvarandre;
    • ho heldt seg til Arbeidarpartiet;
    • halde seg til fakta i saka
  • halde unna for
    halde på avstand;
    stå imot
    • han heldt unna for konkurrentane inn mot mål
  • halde ut
    tole eller orke;
    ikkje gje tapt
    • sorga er nesten ikkje til å halde ut

halden

adjektiv

Opphav

norrønt haldinn; opphavleg perfektum partisipp av halde

Tyding og bruk

  1. som er i god stand;
    Døme
    • kome heim att heil og halden
  2. Døme
    • ein halden mann

Faste uttrykk

krampe 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med krum

Tyding og bruk

uvilkårleg, meir eller mindre sterk samandraging av musklar
Døme
  • få krampe;
  • ha krampe

Faste uttrykk

  • til krampa tar ein
    alt ein orkar
    • vi skal halde på til krampa tar oss

til krampa tar ein

Tyding og bruk

alt ein orkar;
Sjå: krampe
Døme
  • vi skal halde på til krampa tar oss

realitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av real (3

Tyding og bruk

kjensgjerning, røyndom
Døme
  • halde seg til realitetane;
  • ikkje fri fantasi, men realitetar;
  • ideen kan bli til ein realitet;
  • ein realitet som vi må leve med

Faste uttrykk

  • i realiteten
    i røynda;
    eigenleg
    • dette inneber i realiteten ei endring

ratte

ratta

verb

Opphav

av ratt (1

Tyding og bruk

dreie raskt på rattet
Døme
  • ratte for å halde bilen på vegen

rast 3

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som rast (4

Tyding og bruk

  1. kvild, ro
    Døme
    • ikkje få rast eller ro
  2. kvil, stans, pause
    Døme
    • halde rast

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i talrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eit hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    • stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    • samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    • flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    • halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kvar ein
    alle
    • kvar ein busk;
    • kvart eit menneske
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt

prøve 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare ‘granske, ransake’; jamfør norrønt próf

Tyding og bruk

  1. test av eigenskapar, dugleik eller liknande
    Døme
    • klassa skal ha prøve i engelsk
  2. innøving eller forsøksvis framføring av eit teaterstykke, ein konsert eller liknande
    Døme
    • halde prøver på eit Ibsen-stykke
  3. noko som er teke ut av ei større mengd, og som skal granskast eller nyttast som døme
    Døme
    • ta prøver av drikkevatnet;
    • gje ei prøve på styrken sin

Faste uttrykk

  • det får stå si prøve
    det får gå som det vil;
    det får våge seg
    • løna er lågare i den nye jobben, men det får stå si prøve
  • på prøve
    mellombels for å finne ut om nokon oppfyller krava
    • han er tilsett i butikken på prøve;
    • ho er sett fri på prøve
  • setje prøve på svaret
    kontrollere om eit reknestykke er rett
  • setje på prøve
    utsetje for (stor) påkjenning
  • stå si prøve
    greie påkjenningane
    • ein soldat må kunne stå si prøve og gjere det han vert pålagd

pust 1

substantiv hankjønn

Opphav

av puste

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trekkje pusten;
    • ha tung pust;
    • halde pusten;
    • hive etter pusten
  2. stutt kvile;
    pause

Faste uttrykk

  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause