Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

utbryter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bryter seg ut fra et sted, for eksempel fengsel eller annen lukket institusjon
  2. person som bryter ut av parti, forening eller lignende, ofte for å lage en ny gruppering
  3. idrettsutøver som rykker fra hovedfeltet;

utbryte

verb

Betydning og bruk

  1. plutselig si eller rope
    Eksempel
    • hurra! utbrøt forsamlingen
  2. plutselig oppstå;
    Eksempel
    • det utbrøt brann i natt

utbryterkonge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er en mester i å bryte seg ut fra fengsler eller lignende;
jamfør utbryter (1)