Bokmålsordboka
utbryterkonge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utbryterkonge | utbryterkongen | utbryterkonger | utbryterkongene |
Betydning og bruk
person som er en mester i å bryte seg ut fra fengsler eller lignende;
jamfør utbryter (1)