Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
tut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
tyte
(
1
I)
og
tyte
(
2
II)
trolig
fra barnespråk om noe som stikker fram
;
samme opprinnelse som
tutt
Betydning og bruk
rør
eller
annet framspring til å helle væske igjennom
Eksempel
tuten
på kaffekanna
lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon
og annet
Artikkelside
tut
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tute
Betydning og bruk
tutende signal fra instrument, varslingsapparat
eller lignende
Eksempel
høre
tut
fra en bil
skrik
,
hyl
Eksempel
høre uglas
tut
Artikkelside
tute
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
trolig
sammenblanding
av
norrønt
þjóta
‘hyle’ og
tysk
tuten
‘blåse på horn’
Betydning og bruk
ule
Eksempel
ulven, ugla, vinden
tuter
;
en får
tute
med de ulvene en er blant
–
en får gjøre som dem en omgås ; se
ulv
;
bilen, båten, toget
tuter
–
gir fra seg et (langtrukkent) signal
blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
Eksempel
tute
i hornet
strigråte
,
skrike
(
2
II)
Eksempel
hva er det du står og
tuter
for?
Faste uttrykk
tute ørene fulle med
stadig få høre om noe
mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid
;
vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside
strut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strútr
‘topp på hatt’
Betydning og bruk
utstående spiss, tut
Eksempel
tørkleet var knyttet i en
strut
Artikkelside
ul
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ule
Betydning og bruk
hyl
, hyling,
tut
(
2
II)
, tuting
Artikkelside
dyse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
slavisk
dusja
‘ånde, sjel’
Betydning og bruk
tut som regulerer væske
eller
gass som strømmer ut fra et rør
Eksempel
skift ut alle skadede
dyser
Artikkelside
kanne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kanna
Betydning og bruk
beholder med tut, hank og lokk til å skjenke av eller helle fra
som etterledd i ord som
bensinkanne
kaffekanne
tekanne
eldre mål for væske: to
potter
Eksempel
en kann = 1,93 l
Artikkelside
trakt
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
middelalderlatin
;
opphavlig
av
latin
trajicere
‘helle fra et fat over i et annet’
Betydning og bruk
kjegleformet redskap med tut (og sil) nederst, særlig til å helle væske igjennom
Eksempel
helle saften gjennom en
trakt
og ned i flaska
Artikkelside
sausenebb
substantiv
intetkjønn
sausenebbe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sausekopp med spiss tut
Artikkelside
smørnebb
substantiv
intetkjønn
smørnebbe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
smørkopp med spiss tut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100