Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

trone 2

verb

Opphav

av trone (1

Betydning og bruk

sitte og ruve (høy og bred);
være dominerende plassert
Eksempel
  • han tronet ved enden av bordet;
  • fjellet troner over dalen;
  • restauranten troner øverst på lista over anbefalte spisesteder
Artikkelside

trone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket (og opphøyd) stol for høytstående person, regjerende monark, pave eller lignende
    Eksempel
    • en trone med armlener utformet som to løver;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller autoritet som øverste statsoverhode;
    Eksempel
    • være nummer to i arverekken til den britiske tronen;
    • partiet forsøker å gjenerobre tronen
  3. ledende eller dominerende posisjon (i idrett eller annen konkurransesituasjon)
    Eksempel
    • langdistanseløperen er i ferd med å forlate tronen

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta posisjon som monark
  • sitte på tronen
    ha posisjon som monark;
    regjere
Artikkelside

bestige tronen

Betydning og bruk

overta posisjon som monark;
Se: trone
Artikkelside

sitte på tronen

Betydning og bruk

ha posisjon som monark;
regjere;
Se: trone
Artikkelside

kongetrone

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • sitte på kongetronen
    ha kongemakten
Artikkelside

tronstol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

tronkrever

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjør krav på (å overta) en trone (1, 2);
Artikkelside

tronpretendent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjør krav på (å overta) en trone (1, 2);
Artikkelside

tronsal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sal med en trone (1, 1)
Artikkelside

tronhimmel

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Thronhimmel

Betydning og bruk

lite tak over en trone (1, 1);
Artikkelside
Side 1 av 2