Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tolk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tulkr, gjennom lavtysk; fra slavisk

Betydning og bruk

  1. person som har som yrke å oversette;
    person som muntlig oversetter fra ett språk til ett eller flere andre
    Eksempel
    • opptre som tolk;
    • være ansatt som tolk i FN;
    • simultantolk
  2. Eksempel
    • gjøre seg til tolk for noe(n)

tolke

verb

Betydning og bruk

  1. oversette muntlig
    Eksempel
    • tolke til samisk
  2. forklare, utlegge innholdet, betydningen av
    Eksempel
    • tolke dikt;
    • en tale som kan tolkes i mange retninger;
    • hvordan skal jeg tolke dette?
  3. gi uttrykk for
    Eksempel
    • tolke sine følelser
  4. Eksempel
    • hun tolket Brahms’ romanser med stor innlevelse

norsktalende

adjektiv

Betydning og bruk

som kan snakke norsk
Eksempel
  • en norsktalende tolk

interpret

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av interpres ‘mellommann, tolk’; jamfør interpretere

Betydning og bruk

simultantolk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tolk som oversetter en tale eller lignende samtidig med at den blir holdt