Bokmålsordboka
tolk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tolk | tolken | tolker | tolkene |
Opphav
norrønt tulkr; gjennom lavtysk fra slaviskBetydning og bruk
person som muntlig oversetter fra ett språk til ett eller flere andre
Eksempel
- opptre som tolk;
- være ansatt som tolk i FN
- som etterledd i ord som
- simultantolk