Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

tilgi

verb

Opphav

etter lavtysk togeven

Betydning og bruk

  1. la krenkelse eller urett være glemt
    Eksempel
    • jeg tilgir det vonde du har gjort mot meg;
    • de tilgav ham aldri
  2. ikke ta ille opp;
    bere over med
    Eksempel
    • tilgi at jeg går ut et øyeblikk

ikke la sola gå ned over sin vrede

Betydning og bruk

være snar til å glemme og tilgi;
Se: sol

sol 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sól; beslektet med latin sol

Betydning og bruk

  1. lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
    Eksempel
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
    Eksempel
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • sola stod høyt på himmelen;
    • sola gikk ned bak fjellet;
    • vi så ikke sola i hele ferien
  3. sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
    Eksempel
    • Melkeveiens myriader av soler
  4. stråling fra sola (1;
    Eksempel
    • det er sol i dag;
    • ligge rett ut i sola;
    • sola i øynene;
    • han tåler ikke sol
  5. lysende punkt
    Eksempel
    • få en smell så en ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noe eller noen som gir lykke
    Eksempel
    • hun er en sol

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • etter regn kommer sol
    etter sorg kommer glede
  • forsvinne som dugg for sola
    bli borte raskt og sporløst
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når man snakker om sola, så skinner den
    sagt når en nylig omtalt dukker opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i et solarium (1)

forlate

verb

Opphav

fra lavtysk ‘la fare, fjerne seg fra’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. dra bort fra;
    slutte med (å følge)
    Eksempel
    • forlate stedet;
    • han forlot kone og barn;
    • til slutt måtte kapteinen forlate skipet;
    • etter skandalen forlot hun politikken for godt
  2. i eldre bibelspråk: tilgi
    Eksempel
    • forlat oss vår skyld!

Faste uttrykk

  • forlate seg på
    være sikker på;
    stole på
    • det kan du forlate deg på!

tilgivelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilgi (1) eller bli tilgitt
Eksempel
  • be om tilgivelse;
  • en forbrytelse som det ikke fins tilgivelse for

storhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være stor, mektig, høysinnet
    Eksempel
    • bli overveldet av naturens storhet;
    • vise sin storhet ved å tilgi
  2. betydelig person
    Eksempel
    • det var mange storheter på mottakelsen

forvillelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være forvillet (1) eller villedet;
det å være forvirret (1) eller usikker (4)
Eksempel
  • de levde i den forvillelse at de hadde rett;
  • tilgi meg min forvillelse og utroskap

nøkkelmakt, nøklemakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kirkens makt til å tilgi eller nekte å tilgi synder

ettergi

verb

Betydning og bruk

la slippe å betale eller sone;
frita fra;
Eksempel
  • kreditorene ettergav nesten åtte millioner kroner;
  • de hadde ikke myndighet til å ettergi straffen

benåde

verb

Uttale

benåˊde

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gi nåde til;
frita for straff;
Eksempel
  • søke om å bli benådet;
  • den dødsdømte ble benådet