Bokmålsordboka
nøkkelmakt, nøklemakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en nøkkelmakt | nøkkelmakten | nøkkelmakter | nøkkelmaktene |
| en nøklemakt | nøklemakten | nøklemakter | nøklemaktene | |
| hunkjønn | ei/en nøkkelmakt | nøkkelmakta | nøkkelmakter | nøkkelmaktene |
| ei/en nøklemakt | nøklemakta | nøklemakter | nøklemaktene | |
Betydning og bruk
kirkens makt til å tilgi eller nekte å tilgi synder