Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

skalle 3

verb

Opphav

av skall

Betydning og bruk

  1. ta skallet av noe
  2. miste hud;

Faste uttrykk

  • skalle av
    • falle av i flak
      • malingen skaller av;
      • huden skallet av
    • skille seg av med;
      bryte med
      • partiet har skallet av de mest radikale elementene

skalle 4

verb

Opphav

av skalle (1

Betydning og bruk

støte med pannen;
jamfør springskalle
Eksempel
  • skalle noen i ansiktet;
  • jeg skallet ballen i mål

skalle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skalli

Betydning og bruk

  1. hode på dyr eller menneske
    Eksempel
    • en glattbarbert skalle;
    • hun skjøt elgen rett i skallen
  2. hode som sete for tanker og forstand;
    jamfør hode (3)
    Eksempel
    • ha lite vett i skallen
  3. Eksempel
    • være rynkete i skallen;
    • flytte brillene opp i skallen
  4. støt med pannen;
    jamfør springskalle
    Eksempel
    • gi noen en skalle
  5. tørr, steinete jordrygg
  6. banke (1, 1) i sjøen

skalle 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som skalle (1, opprinnelig ‘skinn fra skallen på rein’

Betydning og bruk

vinterskotøy av reinskinn med hårene ut
Eksempel
  • samiske skaller

skalle av

Betydning og bruk

Sjå: skalle
  1. falle av i flak
    Eksempel
    • malingen skaller av;
    • huden skallet av
  2. skille seg av med;
    bryte med
    Eksempel
    • partiet har skallet av de mest radikale elementene

avskalling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • avskalling av murpuss
  2. i overført betydning: frafall
    Eksempel
    • vi regner med en betydelig avskalling innenfor denne bransjen;
    • partiet ble utsatt for en avskalling ved siste valg

labrador retriever

substantiv hankjønn

Uttale

labˊradår retriˊver

Opphav

jamfør labrador

Betydning og bruk

retriever med bred skalle, små ører og grov, glatt pels, brukt til jakt og som familiehund

avskalle

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • malingen er avskallet

knoll

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knollr ‘knoll, fjellknatt’

Betydning og bruk

  1. oppsvulmet del av rot eller stengel med opplagsnæring
  2. hode, skalle
    Eksempel
    • være litt rar i knollen;
    • få et slag i knollen

planet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planéta; fra gresk ‘vandrer’

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går rundt en stjerne og får lys fra den
  2. Eksempel
    • få en ball midt i planeten