Bokmålsordboka
skalle 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skalle | skaller | skalla | har skalla | skall! |
| skallet | har skallet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skalla + substantiv | skalla + substantiv | den/det skalla + substantiv | skalla + substantiv | skallende |
| skallet + substantiv | skallet + substantiv | den/det skallede + substantiv | skallede + substantiv | |
| den/det skallete + substantiv | skallete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- rense for skall
- hogge til tømmerstokk i enden
- miste hud
Eksempel
- skalle etter meslingene
- i overført betydning:
- partiet har skallet av de mest radikale elementene – kvittet seg med, brutt med
Faste uttrykk
- skalle avfalle av i flak (hud, maling); (om gruppe) skille seg av med, bryte med (noen av medlemmene)