Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

oppføre

verb

Opphav

etter tysk; jamfør føre (4

Betydning og bruk

  1. vise fram (på scene);
    framføre, spille
    Eksempel
    • teateret oppførte et stykke av Brecht
  2. Eksempel
    • oppføre et hus
  3. føre inn i dokument, register eller lignende
    Eksempel
    • stå oppført med en inntekt på 700 000 kr

Faste uttrykk

provosere

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Betydning og bruk

  1. få til å skje;
    Eksempel
    • provosere fram en avgjørelse i en sak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på en så utfordrende eller irriterende måte at det framkaller en reaksjon hos motparten
    Eksempel
    • jeg lot meg provosere av den frekke oppførselen hennes
    • brukt som adjektiv:
      • butikken fikk reaksjoner fra mange provoserte kunder;
      • han var så provosert at han slo i bordet

påfallende

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; fra tysk auffallend

Betydning og bruk

iøynefallende, uvanlig, merkelig
Eksempel
  • en påfallende likhet
  • brukt som adverb:
    • oppføre seg påfallende

tekkelig

adjektiv

Opphav

beslektet med tekkes

Betydning og bruk

  1. beskjeden og høflig
    Eksempel
    • oppføre seg tekkelig
  2. ikke dristig eller utfordrende
    Eksempel
    • en tekkelig badedrakt

rampete, rampet

adjektiv

Betydning og bruk

som en ramp (2);
frekk, pøbelaktig, grov;
uskikkelig, sjuskete
Eksempel
  • rampete unger;
  • oppføre seg rampete;
  • kle seg rampete

ramp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rampen hadde slått inn rutene til butikken
  2. rå, frekk person
    Eksempel
    • oppføre seg som en ramp

oppføre seg

Betydning og bruk

  1. bære seg at, te seg;
    Eksempel
    • oppføre seg som en gentleman
  2. Eksempel
    • isotopene oppfører seg som vanlige atomer

oppdratt, oppdradd

adjektiv

Opphav

av oppdra

Betydning og bruk

som er lært opp til å oppføre seg på en bestemt måte
Eksempel
  • godt oppdratte mennesker

oppdragelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å oppdra eller bli oppdratt;
    oppfostring
    Eksempel
    • oppdragelsen av barna
  2. det å kunne oppføre seg bra;
    Eksempel
    • ha god oppdragelse;
    • mangle oppdragelse

oppdra

verb

Opphav

etter tysk erziehen; etter latin educare

Betydning og bruk

lære (barn) opp til å oppføre seg på en bestemt måte og rette seg etter normene i miljøet de vokser opp i;
oppfostre;
jamfør oppdratt
Eksempel
  • oppdra barna sine strengt;
  • de var oppdratt til å hjelpe hverandre;
  • oppdra ungdommer til å bli geriljakrigere
  • brukt som adjektiv
    • filmen har en oppdragende virkning