Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
31 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

oktober

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av octo ‘åtte’, fordi måneden var den åttende måneden i romersk tidsregning

Betydning og bruk

årets tiende måned;
forkortet okt.
Eksempel
  • være født 11. oktober 1993;
  • i oktober måned;
  • de første dagene av oktober var uvanlig varme
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

av lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bevege seg med ett eller noen få skritt;
    Eksempel
    • tre fram fra mørket;
    • tre ut av skyggen;
    • hun bad dem tre inn i salongen;
    • han trådte forsiktig over dørterskelen
  2. bli virksom i;
    begynne i
    Eksempel
    • han trer snart i tjeneste;
    • senere trådte hun inn i stillingen igjen;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev
  3. komme eller bli brukt i stedet for;
    Eksempel
    • tre i noens sted;
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke

Faste uttrykk

  • tre av
    i militæret: løs opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • soldatene fikk etter hvert tre av
  • tre/trå fram
    1. stige fram
      • tre fram fra bakerste rad
    2. komme til syne;
      vise seg
      • landskapet trer tydeligere fram når snøen smelter
  • tre/trå i kraft
    bli gjort gjeldende
    • loven trer i kraft 1. oktober;
    • forbudet trådte i kraft etter nyttår
  • tre inn
    1. gå inn
      • tre inn i lyset
    2. i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer sammen i oktober
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
  • tre tilbake
    trekke seg
    • partilederen trer tilbake før neste landsmøte
  • tre ut
    1. stige ut
      • tre ut av huset
    2. trekke seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde
    • loven trer ut av kraft ved årets slutt
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

dristig

adjektiv

Opphav

av lavtysk drist(e) ‘dristig(e)'; jamfør driste

Betydning og bruk

  1. vågal (2), risikofylt
    Eksempel
    • en dristig bilfører;
    • en dristig plan;
    • en dristig strategi;
    • det er dristig å invitere til utendørs arrangementer i oktober
  2. som avviker fra det som er vanlig eller passende;
    Eksempel
    • en dristig fargesammensetning;
    • en dristig filosofisk diskusjon;
    • et dristig fotografi av lettkledde mennesker;
    • et dristig antrekk
Artikkelside

tirsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tý(r)sdagr ‘dag for guden Ty’; etter latin dies Martis ‘dag for guden Mars’

Betydning og bruk

den andre dagen i uka;
forkortet ti.
Eksempel
  • tirsdag morgen;
  • tirsdag 8. oktober;
  • forrige tirsdag;
  • en vanlig tirsdags formiddag i januar
Artikkelside

tre sammen

Betydning og bruk

om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon;
Se: tre
Eksempel
  • Stortinget trer sammen i oktober
Artikkelside

tre/trå i kraft

Betydning og bruk

bli gjort gjeldende;
Se: kraft, tre
Eksempel
  • loven trer i kraft 1. oktober;
  • forbudet trådte i kraft etter nyttår
Artikkelside

bots- og bønnedag

Betydning og bruk

kirkelig helligdag viet til syndsbekjennelse og bønn, i Norge siste søndagen i oktober;
Artikkelside

bønnedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • bots- og bønnedag
    kirkelig helligdag viet til syndsbekjennelse og bønn, i Norge siste søndagen i oktober
Artikkelside

vinternatt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. natt om vinteren
    Eksempel
    • lange vinternetter
  2. i bestemt form entall: 14. oktober, da vinterhalvåret ifølge primstaven begynner;

Faste uttrykk

  • ha vært ute en vinternatt før
    tåle påkjenninger;
    ha livserfaring
Artikkelside