Avansert søk

266 treff

Bokmålsordboka 266 oppslagsord

nederlandsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

vestgermansk (2 språk hovedsakelig brukt i Nederland, den nordlige og vestlige delen av Belgia og den nordligste delen av Frankrike;
jamfør flamsk (1

nederlandsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Nederland og nederlendere

språkgruppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. gruppe språk med felles opphav;
    Eksempel
    • nederlandsk og norsk er i samme språkgruppe
  2. befolkningsgruppe som bruker samme språk
  3. gruppe som får undervisning i et språk

sprøyte 2

verb

Opphav

av nederlandsk spuiten, omdannet etter sprute

Betydning og bruk

  1. sende ut væske i stråler
    Eksempel
    • bonden sprøyter vann utover åkeren;
    • han sprøytet maling på låven;
    • vi har sprøytet frukttrærne mot skadedyr
  2. Eksempel
    • vannet sprøytet innover dekket

Faste uttrykk

  • sprøyte inn
    bidra med;
    investere
    • staten har sprøytet inn millioner i foretaket

sjaber

adjektiv

Opphav

fra nederlandsk; beslektet med shabby

Betydning og bruk

ved dårlig helse;
lite opplagt;
ussel, dårlig, skral
Eksempel
  • være sjaber etter en rangel;
  • buksa var sjaber og blankslitt;
  • huset var i sjaber forfatning

singel 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra nederlandsk; beslektet med single (3

Betydning og bruk

knust småstein som brukes for eksempel i hageganger og på gårdsplasser
Eksempel
  • singel og pukk

utkikk 1, utkik 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk

Betydning og bruk

  1. person som holder utkikk (2, særlig på fartøy
  2. utkikkssted, særlig på fartøy
    Eksempel
    • gå opp på utkikken

amok

adverb

Uttale

amåkˊk eller  amokˊk

Opphav

gjennom engelsk og nederlandsk; fra malayisk

Faste uttrykk

  • gå amok
    opptre rasende eller ustyrlig;
    gå berserk
    • gå fullstendig amok

bramseil, bramsegl

substantiv intetkjønn

Opphav

av nederlandsk bramzeil

Betydning og bruk

råseil som heises over mersseilet;
fjerde seil fra dekk

Faste uttrykk

spleise

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk, opprinnelig ‘spalte’

Betydning og bruk

  1. skjøte eller flette sammen to tauender
    Eksempel
    • elevene lærte å spleise tau
  2. i overført betydning: føre sammen personer så de blir et par eller en gruppe
    Eksempel
    • han ble spleiset med en utenlandsk kvinne;
    • spleise elevene enda bedre sammen
  3. legge sammen penger for å betale for noe
    Eksempel
    • de spleiset på en gave til kollegaen