Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
274
oppslagsord
nederlandsk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vestgermansk
(
2
II)
språk hovedsakelig brukt i Nederland, den nordlige og vestlige delen av Belgia og den nordligste delen av Frankrike
;
jamfør
flamsk
(
1
I)
Artikkelside
nederlandsk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder Nederland og nederlendere
Artikkelside
provo
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
provoceren
‘provosere’
Betydning og bruk
kortform av
provokatør
, særlig brukt om opprørsk ungdom i slutten av 1960-årene
Artikkelside
ripe
1
I
,
rip
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
ríp
;
trolig
fra
nederlandsk
‘kant, rand’
Betydning og bruk
øverste kant på båtside
;
esing
(
2
II)
Eksempel
bølgene slo over ripa
;
båtene ligger ripe mot ripe
Artikkelside
bris
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
Betydning og bruk
svak til middels sterk vind med styrke fra 3,4 til 10,7 meter per sekund
Eksempel
bladene beveger seg i brisen
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
laber bris
moderat vind med styrke fra 5,5 til 7,9 meter per sekund
lett bris
svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
Artikkelside
oppstoppernese
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
opstopper
‘støt, neveslag’
Betydning og bruk
nese med oppadvendt spiss
Artikkelside
singel
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
nederlandsk
;
beslektet
med
single
(
3
III)
Betydning og bruk
(knust) småstein som brukes
for eksempel
i hageganger og på gårdsplasser
Artikkelside
rank
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
;
samme opprinnelse som
rak
(
2
II)
Betydning og bruk
rett, rak
;
rettvokst
Eksempel
en
rank
skikkelse
;
ranke trestammer
om båt: høy og smal slik at den lett kan kantre
;
ustø
Artikkelside
platting
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
plat
‘flat’
Betydning og bruk
plattformlignende oppbygning
Eksempel
bygge en platting i hagen
brulegning
av heller
flettet tauverk, blant annet brukt til surring
Artikkelside
gutt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig samme opprinnelse som
nederlandsk
guit
, opprinnelig ‘skrytende ung mann’
Betydning og bruk
barn av hankjønn
Eksempel
få en
gutt
;
gutter
og jenter
;
som
gutt
var han nokså vilter
;
begynne å interessere seg for
gutter
ung mann
;
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
;
mann som er del av et fellesskap
Eksempel
han er bare gutten ennå
som etterledd i ord som
gårdsgutt
tjenestegutt
Faste uttrykk
de gamle guttene
(oftest i den uoffisielle formen
de gamle guttene
;
veteranene
,
gamleguttene
de store guttene
(oftest i den uoffisielle varianten
de store gutta
)
;
de ledende på et område
det er gutt det
det er en grepa kar
gutten i seg
det barnlige, gutteaktige
bevare
gutten
i seg
gutten sin
grepa kar
han er gutten sin
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 28
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100