Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

munter

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. i godt humør;
    lystig, livlig, spøkefull
    Eksempel
    • en munter fyr;
    • være i muntert lag
    • brukt som adverb:
      • de forteller muntert om hva de har opplevd
  2. som muntrer opp
    Eksempel
    • muntre farger;
    • muntre historier;
    • en munter melodi
Artikkelside

tungebånd, tungeband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd av slimhud som fester tunga til bunnen av munnhulen

Faste uttrykk

  • ikke være skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • en munter kar som ikke er skåren for tungebåndet
  • løsne på tungebåndet
    få til å snakke, få på glid
    • kaffen løsnet på tungebåndet, og drøset gikk
  • være skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • hun var godt skåren for tungebåndet
Artikkelside

kipen

adjektiv

Opphav

beslektet med nynorsk kipe ‘hoppe, vimse’; beslektet med kippe (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • være glad og kipen
Artikkelside

gemyttlig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • sitte i gemyttlig lag;
  • en gemyttlig tone
Artikkelside

studentikos

adjektiv

Uttale

studentiko´s

Opphav

med gresk endelse -ikos; av student

Betydning og bruk

som hører til studentlivet;
munter, gemyttlig
Eksempel
  • studentikost samvær
Artikkelside

ikke være skåren for tungebåndet

Betydning og bruk

være flink til å snakke og uttrykke seg;
Eksempel
  • en munter kar som ikke er skåren for tungebåndet
Artikkelside

skåren, skåret

adjektiv

Opphav

av skjære (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skåren trelast
  2. om ansikt: med rene, skarpe linjer
    Eksempel
    • ha fint skårne trekk

Faste uttrykk

  • ikke være skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • en munter kar som ikke er skåren for tungebåndet
  • være skåren for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • hun var godt skåren for tungebåndet
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

sus og dus

Betydning og bruk

munter selskapelighet;
turing, festing;
Se: dus, sus
Eksempel
  • han levde i sus og dus
Artikkelside

scherzo

substantiv hankjønn

Uttale

skærˊtså

Opphav

gjennom italiensk; fra tysk Scherz ‘spøk’

Betydning og bruk

i musikk: livlig, munter komposisjon eller sats i sonate eller symfoni
Eksempel
  • i scherzoen gir orkesteret full gass
Artikkelside