Bokmålsordboka
godmodig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| godmodig | godmodig | godmodige | godmodige |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
som har eller er preget av et vennlig sinnelag;
godslig og tålmodig
Eksempel
- et godmodig menneske;
- godmodig erting;
- godmodig latter