Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt munkr, trolig gjennom gammelengelsk, fra middelalderlatin; av gresk mónakhos, opprinnelig ‘eneboer’, av monos ‘alene’

mann som er opptatt i en klosterorden;
jamfør nonne
- - augustinermunk
  - buddhistmunk
gråbrun fugl i sangerfamilien;
Sylvia atricapilla

substantiv hankjønn

trolig av munk

en slags tykk, rund kake stekt i et særskilt jern;

adjektiv

norrønt lærðr

som har store teoretiske kunnskaper;
kunnskapsrik
Eksempel
- munkene var lærde menn;
- boka kan leses av både lek og lærd
- - boklærd
  - sprenglærd
- brukt som substantiv:
  det var enighet blant de lærde
som vitner om eller er preget av boklig lærdom
Eksempel
- en lærd avhandling;
- lærd stil

substantiv hankjønn

fra middelalderlatin tonsura; av latin tondere ‘klippe’

barbert parti på hodet til katolske geistlige

substantiv hankjønn

anaˊl

fra latin ‘årlig’, av annus ‘år’

skrift fra eldre tider med opptegnelser av samtidige hendinger fra år til år
Eksempel
- munkene i middelalderen skrev annaler
årbok
Eksempel
- annalene fra universitetet