Avansert søk

493 treff

Bokmålsordboka 493 oppslagsord

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for
    være i stand til;
    greie
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv

manne

verb

Opphav

norrønt manna ‘oppdra til en dyktig mann’; av mann

Faste uttrykk

  • manne opp
    sette mot i
  • manne seg opp
    ta mot til seg, ta seg sammen

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Betydning og bruk

mann som i utgangspunktet ikke er far til et barn, men som er i et varig kjærlighetsforhold med en av barnets foreldre;
jamfør stebarn og stemor

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hederlig omdømme;
    Eksempel
    • vinne ære;
    • redde sin ære som idrettsnasjon;
    • det står mye heder og ære på spill;
    • bragden gir henne mye ære og berømmelse
  2. tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse;
    Eksempel
    • det var en stor ære å få prisen;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
  3. følelse av egen aktelse og verdighet;
    Eksempel
    • slummen er til liten ære for byen;
    • gå noens ære for nær;
    • legge sin ære i noe;
    • dø med æren i behold;
    • krenke noens ære;
    • bli tilkjent erstatning for tapt ære
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet;
    • jeg ser på meg selv som en mann av ære
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • jeg lover på min tro og ære
  5. handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
    Eksempel
    • gjøre noen en ære;
    • verten fikk æren av å takke for maten

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • gå på æren løs
    ramme eller krenke noens ærefølelse
    • fattigdommen går på æren løs
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
  • til ære for noen
    for å hedre eller hylle noen
    • reise et monument til ære for krigens ofre;
    • opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelse
  • ære være
    brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
    • ære være politikere som klarer å tenke langsiktig;
    • ære være de frivillige som alltid stiller opp

våpenting

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om norrøne forhold: ting (2, 4) som ble sammenkalt for å kontrollere om hver mann (i leidangen) hadde det som krevdes av påbudte våpen og annet utstyr

whiskers

substantiv hankjønn

Uttale

visˊkers

Opphav

fra engelsk, av whisk ‘halmbunt, visk’; jamfør visk (1

Betydning og bruk

hårvekst nedover kinnene;
Eksempel
  • en eldre mann med ustelte whiskerser

veltrimmet, veltrimma

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en veltrimmet kropp
  2. som er klippet pent;
    jamfør trimme (4)
    Eksempel
    • en mann med en veltrimmet bart;
    • naboene har en svært veltrimmet hekk
  3. som gir toppytelse
    Eksempel
    • sportsbil med veltrimmet motor

snømann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

figur laget av kram snø om skal forestille en mann;

snupp

substantiv hankjønn

Opphav

av snuppe (2

Betydning og bruk

  1. lite stykke;
    stubb, snipp, spiss
    Eksempel
    • det var ikke lange snuppen
  2. brukt som kjæleord (til gutt eller mann):
    Eksempel
    • snuppen min

Faste uttrykk

  • i en snupp
    i en fei;
    raskt

tettbygd, tettbygget

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har mange hus
    Eksempel
    • et tettbygd strøk
  2. Eksempel
    • en tettbygd mann