Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

magnetisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. evne som et legeme (særlig av jern) har til å trekke andre legemer til seg
  2. i overført betydning: tiltrekningskraft
    Eksempel
    • bli påvirket av artistens magnetisme

magnetisk

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjelder magneter og magnetisme
    Eksempel
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført betydning: dragende, uimotståelig
    Eksempel
    • et magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der det virker magnetiske krefter
  • magnetisk pol
    sted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt

indusere

verb

Opphav

fra latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, lede’

Betydning og bruk

  1. i fysikk: framkalle elektrisk spenning eller magnetisme ved induksjon (2)
  2. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Eksempel
    • indusere en fødsel

avmagnetisere

verb

Betydning og bruk

fjerne magnetisme, gjøre ikke-magnetisk
Eksempel
  • avmagnetisere magnetstripen på et bankkort

ferromagnetisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterk magnetisme i jern, nikkel, kobolt og lignende som oppstår spontant under bestemte forhold, særlig ved lav nok temperatur

elektromagnetisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i fysikk: magnetiske virkninger som blir framkalt av elektrisk strøm
    Eksempel
    • måle elektromagnetisme fra fjellet
  2. (lære om) magnetisme framkalt av elektrisk strøm