Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 4208 oppslagsord

latin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin Latinus, opprinnelig ‘som angår landskapet Latium’, omkring Roma

Betydning og bruk

språk i Roma og hele Romerriket i oldtiden;
forkortet lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noe som er allment godtatt

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk

provosere

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Betydning og bruk

  1. få til å skje;
    Eksempel
    • provosere fram en avgjørelse i en sak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på en så utfordrende eller irriterende måte at det framkaller en reaksjon hos motparten
    Eksempel
    • jeg lot meg provosere av den frekke oppførselen hennes
    • brukt som adjektiv:
      • butikken fikk reaksjoner fra mange provoserte kunder;
      • han var så provosert at han slo i bordet

provisor

substantiv hankjønn

Uttale

proviˊsor, i flertall proviˊsorer; provisoˊrer

Opphav

av latin providere ‘se framover, ta seg av, sørge for’

Betydning og bruk

utdannet farmasøyt som arbeider på et apotek

provisorium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

midlertidig ordning;
noe som skal gjelde eller brukes inntil videre;
lokale som skal brukes midlertidig
Eksempel
  • de holdt møtene i et provisorium

prov

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare; beslektet med prøve (1

Betydning og bruk

  1. opplysning eller tegn som viser hvordan en sammenheng er;
    bekreftelse på at noe er sant;
    Eksempel
    • spilleren viste prov på god form
  2. i jus: opplysning som viser hvordan en rettslig sammenheng er;
    Eksempel
    • et fellende prov

pult

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulpitum ‘tribune’

Betydning og bruk

  1. møbel i form av bord til å arbeide på, for eksempel når en skal lese eller skrive;
    Eksempel
    • læreren bad elevene om å sette seg ved pultene
  2. om eldre forhold: skråstilt bord med fastmontert benk brukt av elevene på skolen
  3. skrå kasse på et bord som tjener som underlag når en leser eller skriver

pulver

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘støv’

Betydning og bruk

  1. findelt, knust stoff
  2. legemiddel i findelt form

publikum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin publicus ‘offentlig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • museet er åpent for publikum;
    • kommunen må informere publikum om endringene
  2. samling av personer som er til stede for å overvære et arrangement;
    Eksempel
    • publikum likte seg på konserten;
    • han skriver for et stort publikum

pubes

substantiv ubøyelig

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

hårene omkring kjønnsorganene;