Bokmålsordboka
avløser, avløyser
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en avløser | avløseren | avløsere | avløserne |
| en avløyser | avløyseren | avløysere | avløyserne |
Betydning og bruk
noe(n) som avløser eller kommer i stedet for noe annet eller en annen
Eksempel
- ordningen med avløsere i jordbruket;
- norske avløsere for fremmedord